Psalms 120

En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

In my distress I cried unto the LORD, and he heard me.

Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

Deliver my soul, O LORD, from lying lips, and from a deceitful tongue.

Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

What shall be given unto thee? or what shall be done unto thee, thou false tongue?

Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.

Sharp arrows of the mighty, with coals of juniper.

Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!

Woe is me, that I sojourn in Mesech, that I dwell in the tents of Kedar!

Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

My soul hath long dwelt with him that hateth peace.

Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

I am for peace: but when I speak, they are for war.