II Corinthians 4

Derfor, da vi har denne tjeneste, eftersom vi har fått miskunn, så taper vi ikke motet;

Zato, budući da po milosrđu imamo ovu službu, ne malakšemo.

men vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke frem med list, heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å kunngjøre sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn.

Ali odrekosmo se sramotnoga prikrivanja: ne nastupamo lukavo niti izopačujemo riječ Božju, nego se objavljivanjem istine preporučujemo svakoj savjesti ljudskoj pred Bogom.

Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blandt dem som går fortapt,

Ako je i zastrto evanđelje naše, u onima je zastrto koji propadaju:

i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem.

u onima kojima bog ovoga svijeta oslijepi pameti nevjerničke da ne zasvijetli svjetlost evanđelja slave Krista koji je slika Božja.

For vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner Kristus Jesus som Herre, oss derimot som eders tjenere for Jesu skyld.

Jer ne propovijedamo same sebe, nego Krista Isusa Gospodinom, a sebe slugama vašim poradi Isusa.

For Gud, som bød at lys skulde skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss.

Ta Bog koji reče: Neka iz tame svjetlost zasine!, on zasvijetli u srcima našim da nam spoznanje slave Božje zasvijetli na licu Kristovu.

Men vi har denne skatt i lerkar, forat den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss,

To pak blago imamo u glinenim posudama da izvanredna ona snaga bude očito Božja, a ne od nas.

idet vi alltid er i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende,

U svemu pritisnuti, ali ne pritiješnjeni; dvoumeći, ali ne zdvajajući;

forfulgt, men ikke opgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort -

progonjeni, ali ne napušteni; obarani, ali ne oboreni -

alltid bærende Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.

uvijek umiranje Isusovo u tijelu pronosimo da se i život Isusov u tijelu našem očituje.

For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.

Doista, mi se živi uvijek na smrt predajemo poradi Isusa da se i život Isusov očituje u našem smrtnom tijelu.

Således er da døden virksom i oss, men livet i eder.

Tako smrt djeluje u nama, život u vama.

Men eftersom vi har den samme troens Ånd - efter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg - så tror vi og, derfor taler vi og,

A budući da imamo isti duh vjere kao što je pisano: Uzvjerovah, zato besjedim, i mi vjerujemo pa zato i besjedimo.

for vi vet at han som opvakte den Herre Jesus, skal også opvekke oss med Jesus og stille oss frem sammen med eder.

Ta znamo: onaj koji je uskrisio Gospodina Isusa i nas će s Isusom uskrisiti i zajedno s vama uza se postaviti.

For det skjer alt sammen for eders skyld, forat nåden kan utbrede sig til dess flere og virke rikelig takksigelse til Guds ære.

A sve je to za vas: da milost - umnožena - zahvaljivanjem mnogih izobiluje Bogu na slavu.

Derfor taper vi ikke motet, men om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes dag for dag.

Zato ne malakšemo. Naprotiv, ako se naš izvanji čovjek i raspada, nutarnji se iz dana u dan obnavlja.

For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål,

Ta ova malenkost naše časovite nevolje donosi nam obilato, sve obilatije, breme vječne slave

såsom vi ikke har det synlige for øie, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig

jer nama nije do vidljivog nego do nevidljivog: ta vidljivo je privremeno, a nevidljivo - vječno.