Psalms 142

En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn.

incident in rete eius impii simul ego autem transibo

Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren.

eruditio David cum esset in spelunca oratio voce mea ad Dominum clamavi voce mea ad Dominum deprecatus sum

Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.

effundam in conspectu eius eloquium meum tribulationem meam coram illo adnuntiabo

Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.

cum anxius in me fuerit spiritus meus tu enim nosti semitam meam in via hac qua ambulabo absconderunt laqueum mihi

Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.

respice ad dexteram et vide quia non sit qui cognoscat me periit fuga a me non est qui quaerat animam meam

Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

clamavi ad te Domine dixi tu spes mea pars mea in terra viventium

Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke! Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.

ausculta deprecationem meam quoniam infirmatus sum nimis libera me a persecutoribus quoniam confortati sunt super me