Psalms 52

Til sangmesteren; en læresalme av David,

Niçin kötülüğünle böbürlenirsin, ey kabadayı, Tanrı’nın sadık kullarına karşı Bütün gün dilin yıkım tasarlar Keskin ustura gibi, ey hilekâr.

da edomitten Doeg kom og gav Saul til kjenne og sa til ham: David er kommet i Akimeleks hus.

Niçin kötülüğünle böbürlenirsin, ey kabadayı, Tanrı’nın sadık kullarına karşı Bütün gün dilin yıkım tasarlar Keskin ustura gibi, ey hilekâr.

Hvorfor roser du dig av ondskap, du veldige? Guds miskunnhet varer hele dagen.

İyilikten çok kötülüğü, Doğru konuşmaktan çok yalanı seversin. Sela

På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd!

Seni hileli dil seni! Her yıkıcı sözü seversin.

Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hvad rett er. Sela.

Ama Tanrı seni sonsuza dek yıkacak, Seni kapıp çadırından fırlatacak, Yaşam diyarından kökünü sökecek. Sela

Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikaktige tunge!

Doğrular bunu görünce korkacak, Gülerek şöyle diyecekler:

Gud skal da også bryte dig ned for evig tid; han skal gripe dig og rive dig ut av teltet og rykke dig op av de levendes land. Sela.

“İşte bu adam, Tanrı’ya sığınmak istemedi, Servetinin bolluğuna güvendi, Başkalarını yıkarak güçlendi!”

Og de rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham og si:

Ama ben Tanrı’nın evinde yeşeren zeytin ağacı gibiyim, Sonsuza dek Tanrı’nın sevgisine güvenirim.

Se, der er den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, satte sin styrke i sin ondskap. Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus, jeg setter min lit til Guds miskunnhet evindelig og alltid. Jeg vil prise dig evindelig, fordi du har gjort det, og jeg vil bie efter ditt navn, fordi det er godt, for dine frommes åsyn.

Sürekli sana şükrederim yaptıkların için, Sadık kullarının önünde umut bağlarım, Çünkü adın iyidir.