Psalms 142

En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn.

Com a minha voz clamo ao Senhor; com a minha voz ao Senhor suplico.

Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren.

Derramo perante ele a minha queixa; diante dele exponho a minha tribulação.

Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.

Quando dentro de mim esmorece o meu espírito, então tu conheces a minha vereda; no caminho em que eu ando ocultaram-me um laço.

Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.

Olha para a minha mão direita, e vê, pois não há quem me conheça; refúgio me faltou; ninguém se interessa por mim.

Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.

A ti, ó Senhor, clamei; eu disse: Tu és o meu refúgio, o meu quinhão na terra dos viventes.

Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

Atende ao meu clamor, porque estou muito abatido; livra-me dos meus perseguidores, porque são mais fortes do que eu.

Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke! Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.

Tira-me da prisão, para que eu louve o teu nome; os justos me rodearão, pois me farás muito bem.