Psalms 12

Al Capo de’ musici. Sopra l’ottava. Salmo di Davide. Salva, o Eterno, poiché l’uomo pio vien meno, e i fedeli vengono a mancare tra i figliuoli degli uomini.

Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David.

Ciascuno mentisce parlando col prossimo; parlano con labbro lusinghiero e con cuor doppio.

Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

L’Eterno recida tutte le labbra lusinghiere, la lingua che parla alteramente,

Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

quelli che dicono: Con le nostre lingue prevarremo; le nostre labbra sono per noi; chi sarà signore su noi?

Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

Per l’oppressione dei miseri, per il grido d’angoscia de’ bisognosi, ora mi leverò, dice l’Eterno; darò loro la salvezza alla quale anelano.

dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

Le parole dell’Eterno son parole pure, sono argento affinato in un crogiuolo di terra, purificato sette volte.

For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

Tu, o Eterno, li proteggerai, li preserverai da questa generazione in perpetuo.

Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

Gli empi vanno attorno da tutte le parti quando la bassezza siede in alto tra i figliuoli degli uomini.

Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig. Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.