Psalms 137

JUNTO á los ríos de Babilonia, Allí nos sentábamos, y aun llorábamos, Acordándonos de Sión.
Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.
Sobre los sauces en medio de ella Colgamos nuestras arpas.
På vidjene der hengte vi våre harper;
Y los que allí nos habían llevado cautivos nos pedían que cantásemos, Y los que nos habían desolado nos pedían alegría, diciendo:
for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!
Cantadnos algunos de los himnos de Sión. ¿Cómo cantaremos canción de JEHOVÁ En tierra de extraños?
Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?
Si me olvidare de ti, oh Jerusalem, Mi diestra sea olvidada.
Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig min høire hånd!
Mi lengua se pegue á mi paladar, Si de ti no me acordare; Si no ensalzare á Jerusalem Como preferente asunto de mi alegría.
Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!
Acuérdate, oh JEHOVÁ, de los hijos de Edom En el día de Jerusalem; Quienes decían: Arrasadla, arrasadla Hasta los cimientos.
Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!
Hija de Babilonia destruída, Bienaventurado el que te diere el pago De lo que tú nos hiciste.
Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.
Bienaventurado el que tomará y estrellará tus niños Contra las piedras.
Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.