Psalms 127

En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

(O cîntare a treptelor. Un psalm al lui Solomon.) Dacă nu zideşte Domnul o casă, degeaba lucrează cei ce o zidesc; dacă nu păzeşte Domnul o cetate, degeaba veghează cel ce o păzeşte.

Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

Degeaba vă sculaţi de dimineaţă şi vă culcaţi tîrziu, ca să mîncaţi o pîne cîştigată cu durere; căci prea iubiţilor Lui El le dă pîne ca în somn.

Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

Iată, fiii sînt o moştenire dela Domnul, rodul pîntecelui este o răsplată dată de El.

Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

Ca săgeţile în mîna unui războinic, aşa sînt fiii făcuţi la tinereţă.

Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.

Ferice de omul care îşi umple tolba de săgeţi cu ei! Căci ei nu vor rămînea de ruşine, cînd vor vorbi cu vrăjmaşii lor la poartă.