Psalms 95

Gelin, RAB’be sevinçle haykıralım, Bizi kurtaran kayaya sevinç çığlıkları atalım,

Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

Şükranla huzuruna çıkalım, O’na sevinç ilahileri yükseltelim!

La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

Çünkü RAB ulu Tanrı’dır, Bütün ilahların üstünde ulu kraldır.

For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

Yerin derinlikleri O’nun elindedir, Dağların dorukları da O’nun.

han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

Deniz O’nundur, çünkü O yarattı, Karaya da O’nun elleri biçim verdi.

han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

Gelin, tapınalım, eğilelim, Bizi yaratan RAB’bin önünde diz çökelim.

Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

[] Çünkü O Tanrımız’dır, Bizse O’nun otlağının halkı, Elinin altındaki koyunlarız. Bugün sesini duyarsanız,

For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

[] Meriva’da, o gün çölde, Massa’da olduğu gibi, Yüreklerinizi nasırlaştırmayın.

Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

Yaptıklarımı görmelerine karşın, Atalarınız orada beni sınayıp denediler.

hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

Kırk yıl o kuşaktan hep iğrendim, “Yüreği kötü yola sapan bir halktır” dedim, “Yollarımı bilmiyorlar.”

Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

[] [] Bu yüzden öfkeyle ant içtim: “Huzur diyarıma asla girmeyecekler!”

Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.