Psalms 83

Ey Tanrı, susma, Sessiz, hareketsiz kalma!

En sang, en salme av Asaf.

Bak, düşmanların kargaşa çıkarıyor, Senden nefret edenler boy gösteriyor.

Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

Halkına karşı kurnazlık peşindeler, Koruduğun insanlara dolap çeviriyorlar.

For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

“Gelin, bu ulusun kökünü kazıyalım” diyorlar, “İsrail’in adı bir daha anılmasın!”

Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

Hepsi sözbirliği etmiş, düzen kuruyor, Sana karşı anlaşmaya vardı:

De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

Edomlular, İsmaililer, Moavlılar, Hacerliler,

For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

Geval, Ammon, Amalek, Filist ve Sur halkı.

Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

Asur da onlara katıldı, Lutoğulları’na güç verdiler. Sela

Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

[] [] Onlara Midyan’a, Kişon Vadisi’nde Sisera’ya ve Yavin’e yaptığını yap:

Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

Onlar Eyn-Dor’da yok oldular, Toprak için gübreye döndüler.

Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

[] Onların soylularına Orev ve Zeev’e yaptığını, Beylerine Zevah ve Salmunna’ya yaptığını yap.

De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

Onlar: “Gelin, sahiplenelim Tanrı’nın otlaklarını” demişlerdi.

La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

Ey Tanrım, savrulan toza, Rüzgarın sürüklediği saman çöpüne çevir onları!

dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

Orman yangını gibi, Dağları tutuşturan alev gibi,

Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

Fırtınanla kovala, Kasırganla dehşete düşür onları!

Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

Utançla kapla yüzlerini, Sana yönelsinler, ya RAB.

således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

Sonsuza dek utanç ve dehşet içinde kalsınlar, Rezil olup yok olsunlar.

Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

Senin adın RAB’dir, Anlasınlar yalnız senin yeryüzüne egemen en yüce Tanrı olduğunu.

La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under! Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!