Psalms 80

[] Kulak ver, ey İsrail’in çobanı, Ey Yusuf’u bir sürü gibi güden, Keruvlar arasında taht kuran, Saç ışığını,
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.
Efrayim, Benyamin, Manaşşe önünde Uyandır gücünü, Gel, kurtar bizi!
Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
Bizi eski halimize kavuştur, ey Tanrı, Yüzünün ışığıyla aydınlat, kurtulalım!
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
Ya RAB, Her Şeye Egemen Tanrı, Ne zamana dek halkının dualarına ateş püsküreceksin?
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Onlara ekmek yerine gözyaşı verdin, Ölçekler dolusu gözyaşı içirdin.
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
Kavga nedeni ettin bizi komşularımıza, Düşmanlarımız alay ediyor bizimle.
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
Bizi eski halimize kavuştur, Ey Her Şeye Egemen Tanrı, Yüzünün ışığıyla aydınlat, kurtulalım!
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
Mısır’dan bir asma çubuğu getirdin, Ulusları kovup onu diktin.
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Onun için toprağı hazırladın, Kök saldı, bütün ülkeye yayıldı.
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
Gölgesi dağları, Dalları koca sedir ağaçlarını kapladı.
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
Sürgünleri Akdeniz’e, Filizleri Fırat’a dek uzandı.
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
Niçin yıktın bağın duvarlarını? Yoldan geçen herkes üzümünü koparıyor,
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
Orman domuzları onu yoluyor, Yabanıl hayvanlar onunla besleniyor.
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
Ey Her Şeye Egemen Tanrı, ne olur, dön bize! Göklerden bak ve gör, İlgilen bu asmayla.
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
İlgilen sağ elinin diktiği filizle, Kendine seçtiğin oğulla!
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
Asman kesilmiş, yakılmış, Öfkeli bakışların yok etsin düşmanlarını!
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
Elin, sağ kolun olan adamın üzerinde, Kendine seçtiğin insanın üzerinde olsun!
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
O zaman senden asla ayrılmayacağız; Yaşam ver bize, adını analım!
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
Ya RAB, ey Her Şeye Egemen Tanrı, Bizi eski halimize kavuştur, Yüzünün ışığıyla aydınlat, kurtulalım!
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!