Psalms 72

Ey Tanrı, adaletini krala, Doğruluğunu kral oğluna armağan et.
Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!
Senin halkını doğrulukla, Mazlum kullarını adilce yargılasın!
Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.
Dağlar, tepeler, Halka adilce gönenç getirsin!
Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.
Mazlumlara hakkını versin, Yoksulların çocuklarını kurtarsın, Zalimleriyse ezsin!
Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.
Güneş ve ay durdukça, Kral kuşaklar boyunca yaşasın;
De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.
Yeni biçilmiş çayıra düşen yağmur gibi, Toprağı sulayan bereketli yağmurlar gibi olsun!
Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.
Onun günlerinde doğruluk serpilip gelişsin, Ay ışıdığı sürece esenlik artsın!
I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.
[] Egemenlik sürsün denizden denize, Fırat’tan yeryüzünün ucuna dek!
Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.
Çöl kabileleri diz çöksün önünde, Düşmanları toz yalasın.
For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.
Tarşiş’in ve kıyı ülkelerinin kralları Ona haraç getirsin, Saba ve Seva kralları armağanlar sunsun!
Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.
Bütün krallar önünde yere kapansın, Bütün uluslar ona kulluk etsin!
Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.
Çünkü yardım isteyen yoksulu, Dayanağı olmayan düşkünü o kurtarır.
For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.
Yoksula, düşküne acır, Düşkünlerin canını kurtarır.
Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.
Baskıdan, zorbalıktan özgür kılar onları, Çünkü onun gözünde onların kanı değerlidir.
Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.
Yaşasın kral! Ona Saba altını versinler; Durmadan dua etsinler onun için, Gün boyu onu övsünler!
Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.
Ülkede bol buğday olsun, Dağ başlarında dalgalansın! Başakları Lübnan gibi verimli olsun, Kent halkı ot gibi serpilip çoğalsın!
Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.
Kralın adı sonsuza dek yaşasın, Güneş durdukça adı var olsun, Onun aracılığıyla insanlar kutsansın, Bütün uluslar “Ne mutlu ona” desin!
Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.
RAB Tanrı’ya, İsrail’in Tanrısı’na övgüler olsun, Harikalar yaratan yalnız O’dur.
Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!
Yüce adına sonsuza dek övgüler olsun, Bütün yeryüzü O’nun yüceliğiyle dolsun! Amin! Amin!
Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.
İşay oğlu Davut’un duaları burada bitiyor.
Ende på Davids, Isais sønns bønner.