Psalms 69

Kurtar beni, ey Tanrı, Sular boyuma ulaştı.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David.
Dipsiz batağa gömülüyorum, Basacak yer yok. Derin sulara battım, Sellere kapıldım.
Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Tükendim feryat etmekten, Boğazım kurudu; Gözlerimin feri sönüyor Tanrım’ı beklemekten.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
[] Yok yere benden nefret edenler Saçlarımdan daha çok. Kalabalıktır canıma kasteden haksız düşmanlarım. Çalmadığım malı nasıl geri verebilirim?
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Akılsızlığımı biliyorsun, ey Tanrı, Suçlarım senden gizli değil.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Ya Rab, Her Şeye Egemen RAB, Utanmasın sana umut bağlayanlar benim yüzümden! Ey İsrail’in Tanrısı, Benim yüzümden sana yönelenler rezil olmasın!
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
Senin uğruna hakarete katlandım, Utanç kapladı yüzümü.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Kardeşlerime yabancı, Annemin öz oğullarına uzak kaldım.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
[] [] Çünkü evin için gösterdiğim gayret beni yiyip bitirdi, Sana edilen hakaretlere ben uğradım.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Oruç tutup ağlayınca, Yine hakarete uğradım.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Çula büründüğüm zaman Alay konusu oldum.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Kent kapısında oturanlar beni çekiştiriyor, Sarhoşların türküsü oldum.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
Ama benim duam sanadır, ya RAB. Ey Tanrı, sevginin bolluğuyla, Güvenilir kurtarışınla uygun gördüğünde Yanıtla beni.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Beni çamurdan kurtar, İzin verme batmama; Benden nefret edenlerden, Derin sulardan kurtulayım.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Seller beni sürüklemesin, Engin beni yutmasın, Ölüm çukuru ağzını üstüme kapamasın.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Yanıt ver bana, ya RAB, Çünkü sevgin iyidir. Yüzünü çevir bana büyük merhametinle!
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Kulundan yüzünü gizleme, Çünkü sıkıntıdayım, hemen yanıtla beni!
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Yaklaş bana, kurtar canımı, Al başımdan düşmanlarımı.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Bana nasıl hakaret edildiğini, Utandığımı, rezil olduğumu biliyorsun; Düşmanlarımın hepsi senin önünde.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Hakaret kalbimi kırdı, dertliyim, Acılarımı paylaşacak birini bekledim, çıkmadı, Avutacak birini aradım, bulamadım.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
[] Yiyeceğime zehir kattılar, Sirke içirdiler susadığımda.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
[] Önlerindeki sofra tuzak olsun onlara, Yandaşları için kapan olsun!
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Gözleri kararsın, göremesinler! Bellerini hep bükük tut!
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Gazabını yağdır üzerlerine, Öfkenin ateşi yapışsın yakalarına!
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
[] Issız kalsın konakları, Çadırlarında oturan olmasın!
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Çünkü senin vurduğun insanlara zulmediyor, Yaraladığın insanların acısını konuşuyorlar.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Ceza yağdır başlarına, Senin tarafından aklanmasınlar!
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
[] Yaşam kitabından silinsin adları, Doğrularla yan yana yazılmasınlar!
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Bense ezilmiş ve kederliyim, Senin kurtarışın, ey Tanrı, bana bir kale olsun!
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Tanrı’nın adını ezgilerle öveceğim, Şükranlarımla O’nu yücelteceğim.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
RAB’bi bir öküzden, Boynuzlu, tırnaklı bir boğadan Daha çok hoşnut eder bu.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Mazlumlar bunu görünce sevinsin, Ey Tanrı’ya yönelen sizler, yüreğiniz canlansın.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
Çünkü RAB yoksulları işitir, Kendi tutsak halkını hor görmez.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
O’na övgüler sunun, ey yer, gök, Denizler ve onlardaki bütün canlılar!
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Çünkü Tanrı Siyon’u kurtaracak, Yahuda kentlerini onaracak; Halk oraya yerleşip sahibi olacak.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Kullarının çocukları orayı miras alacak, O’nun adını sevenler orada oturacak.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem, og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.