Psalms 49

Ey bütün halklar, dinleyin! Kulak verin hepiniz, ey dünyada yaşayanlar,

Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

Halk çocukları, bey çocukları, Zenginler, yoksullar!

Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

Bilgelik dökülecek ağzımdan, Anlayış sağlayacak içimdeki düşünceler,

både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

Kulak vereceğim özdeyişlere, Lirle yorumlayacağım bilmecemi.

Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

Niçin korkayım kötü günlerde Niyeti bozuk düşmanlarım çevremi sarınca?

Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

Onlar varlıklarına güvenir, Büyük servetleriyle böbürlenirler.

Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

Kimse kimsenin hayatının bedelini ödeyemez, Tanrı’ya fidye veremez.

de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

Çünkü hayatın fidyesi büyüktür, Kimse ödemeye yeltenmemeli.

En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

Böyle olmasa, Sonsuza dek yaşar insan, Mezar yüzü görmez.

- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

Kuşkusuz herkes biliyor bilgelerin öldüğünü, Aptallarla budalaların yok olduğunu. Mallarını başkalarına bırakıyorlar.

så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

Mezarları, sonsuza dek evleri, Kuşaklar boyu konutları olacak, Topraklarına kendi adlarını verseler bile.

Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

Bütün gösterişine karşın geçicidir insan, Ölüp giden hayvanlar gibi.

Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

Budalaların yolu, Onların sözünü onaylayanların sonu budur. Sela

Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

Sürü gibi ölüler diyarına sürülecekler, Ölüm güdecek onları. Tan ağarınca doğrular onlara egemen olacak, Cesetleri çürüyecek, Ölüler diyarı onlara konut olacak.

Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

Ama Tanrı beni Ölüler diyarının pençesinden kurtaracak Ve yanına alacak. Sela

Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

Korkma biri zenginleşirse, Evinin görkemi artarsa.

Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

Çünkü ölünce hiçbir şey götüremez, Görkemi onunla mezara gitmez.

Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

Yaşarken kendini mutlu saysa bile, Başarılı olunca övülse bile.

For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

Atalarının kuşağına katılacak, Onlar ki asla ışık yüzü görmeyecekler.

Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

Bütün gösterişine karşın anlayışsızdır insan, Ölüp giden hayvanlar gibi.

så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig. Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.