Psalms 44

Ey Tanrı, kulaklarımızla duyduk, Atalarımız anlattı bize, Neler yaptığını onların gününde, eski günlerde.

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

Elinle ulusları kovdun, Ama atalarımıza yer verdin; Halkları kırdın, Ama atalarımızın yayılmasını sağladın.

Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

Onlar ülkeyi kılıçla kazanmadılar, Kendi bilekleriyle zafere ulaşmadılar. Senin sağ elin, bileğin, yüzünün ışığı sayesinde oldu bu; Çünkü sen onları sevdin.

Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

Ey Tanrı, kralım sensin, Buyruk ver de Yakup soyu kazansın!

For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Senin sayende düşmanlarımızı püskürteceğiz, Senin adınla karşıtlarımızı ezeceğiz.

Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

Çünkü ben yayıma güvenmem, Kılıcım da beni kurtarmaz;

Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

Ancak sensin bizi düşmanlarımızdan kurtaran, Bizden nefret edenleri utanca boğan.

For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

Her gün Tanrı’yla övünür, Sonsuza dek adına şükran sunarız. Sela

men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

Ne var ki, reddettin bizi, aşağıladın, Artık ordularımızla savaşa çıkmıyorsun.

Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

Düşman karşısında bizi gerilettin, Bizden tiksinenler bizi soydu.

Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

Kasaplık koyuna çevirdin bizi, Ulusların arasına dağıttın.

Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Yok pahasına sattın halkını, Üstelik satıştan hiçbir şey kazanmadan.

Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Bizi komşularımızın yüzkarası, Çevremizdekilerin eğlencesi, alay konusu ettin.

Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

Ulusların diline düşürdün bizi, Gülüyor halklar halimize.

Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

Rezilliğim gün boyu karşımda, Utancımdan yerin dibine geçtim

Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

Hakaret ve sövgü duya duya, Öç almak isteyen düşman karşısında.

Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

Bütün bunlar başımıza geldi, Yine de seni unutmadık, Antlaşmana ihanet etmedik,

når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

Döneklik etmedik, Adımlarımız senin yolundan sapmadı.

Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

Oysa sen bizi ezdin, ülkemizi çakalların uğrağı ettin, Üstümüzü koyu karanlıkla örttün.

Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

Eğer Tanrımız’ın adını unutsaydık, Yabancı bir ilaha ellerimizi açsaydık,

så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

Tanrı bunu ortaya çıkarmaz mıydı? Çünkü O yürekteki gizleri bilir.

Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

[] Senin uğruna her gün öldürülüyoruz, Kasaplık koyun sayılıyoruz.

skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

Uyan, ya Rab! Niçin uyuyorsun? Kalk! Sonsuza dek terk etme bizi!

Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Niçin yüzünü gizliyorsun? Neden mazlum halimizi, üzerimizdeki baskıyı unutuyorsun?

Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Çünkü yere serildik, Bedenimiz toprağa yapıştı.

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Kalk, yardım et bize! Kurtar bizi sevgin uğruna!

For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!