Psalms 38

Ya RAB, öfkelenip azarlama beni, Gazapla yola getirme!

En salme av David; til ihukommelse.

Okların içime saplandı, Elin üzerime indi.

Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

Öfken yüzünden sağlığım bozuldu, Günahım yüzünden rahatım kaçtı.

For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

Çünkü suçlarım başımdan aştı, Taşınmaz bir yük gibi sırtımda ağırlaştı.

Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

Akılsızlığım yüzünden Yaralarım iğrenç, irinli.

For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

Eğildim, iki büklüm oldum, Gün boyu yaslı dolaşıyorum.

Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

Çünkü belim ateş içinde, Sağlığım bozuk.

Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

Tükendim, ezildim alabildiğine, İnliyorum yüreğimin acısından.

For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

Ya Rab, bütün özlemlerimi bilirsin, İniltilerim senden gizli değil.

Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

Yüreğim çarpıyor, gücüm tükeniyor, Gözlerimin feri bile söndü.

Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

Eşim dostum kaçar oldu derdimden, Yakınlarım uzak duruyor benden.

Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

Canıma susayanlar bana tuzak kuruyor, Zararımı isteyenler kuyumu kazıyor, Gün boyu hileler düşünüyorlar.

Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

Ama ben bir sağır gibi duymuyorum, Bir dilsiz gibi ağzımı açmıyorum;

Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

Duymaz, Ağzında yanıt bulunmaz bir adama döndüm.

Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

Umudum sende, ya RAB, Sen yanıtlayacaksın, ya Rab, Tanrım benim!

Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

Çünkü dua ediyorum: “Halime sevinmesinler, Ayağım kayınca böbürlenmesinler!”

For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

Düşmek üzereyim, Acım hep içimde.

For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

Suçumu itiraf ediyorum, Günahım yüzünden kaygılanıyorum.

For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

Ama düşmanlarım güçlü ve dinç, Yok yere benden nefret edenler çok.

For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

İyiliğe karşı kötülük yapanlar bana karşı çıkar, İyiliğin peşinde olduğum için.

Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

Beni terk etme, ya RAB! Ey Tanrım, benden uzak durma!

Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

Yardımıma koş, Ya Rab, kurtuluşum benim!

Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig! Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!