Psalms 30

Seni yüceltmek istiyorum, ya RAB, Çünkü beni kurtardın, Düşmanlarımı bana güldürmedin.

En salme, en sang ved husets innvielse, av David.

Ya RAB Tanrım, Sana yakardım, bana şifa verdin.

Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.

Ya RAB, beni ölüler diyarından çıkardın, Yaşam verdin bana, ölüm çukuruna düşürmedin.

Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.

Ey RAB’bin sadık kulları, O’nu ilahilerle övün, Kutsallığını anarak O’na şükredin.

Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.

Çünkü öfkesi bir an sürer, Lütfu ise bir ömür; Gözyaşlarınız belki bir gece akar, Ama sabahla sevinç doğar.

Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

Huzur duyunca dedim ki, “Asla sarsılmayacağım!”

For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.

Ya RAB, lütfunla beni güçlü bir dağ gibi Sarsılmaz kıldın; Ama sen yüzünü gizleyince, Dehşete düştüm.

Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.

Ya RAB, sana sesleniyorum, Rab’be yalvarıyorum:

Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.

“Ne yararı olur senin için dökülen kanımın, Ölüm çukuruna inersem? Toprak sana övgüler sunar mı, Senin sadakatini ilan eder mi?

Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:

Dinle, ya RAB, acı bana; Yardımcım ol, ya RAB!”

Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?

Yasımı şenliğe döndürdün, Çulumu çıkarıp beni sevinçle kuşattın.

Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!

Öyle ki, gönlüm seni ilahilerle övsün, susmasın! Ya RAB Tanrım, sana sürekli şükredeceğim.

Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede, forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.