Psalms 18

Seni seviyorum, gücüm sensin, ya RAB!

Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

RAB benim kayam, sığınağım, kurtarıcımdır, Tanrım, kayam, sığınacak yerimdir, Kalkanım, güçlü kurtarıcım, korunağımdır!

Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

Övgüye değer RAB’be seslenir, Kurtulurum düşmanlarımdan.

Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

Ölüm iplerine dolanmıştım, Yıkım selleri basmıştı beni,

Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

Ölüler diyarının bağları sarmıştı, Ölüm tuzakları çıkmıştı karşıma.

Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

Sıkıntı içinde RAB’be yakardım, Yardıma çağırdım Tanrım’ı. Tapınağından sesimi duydu, Haykırışım kulaklarına ulaştı.

Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

O zaman yeryüzü sarsılıp sallandı, Titreyip sarsıldı dağların temelleri, Çünkü RAB öfkelenmişti.

I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

Burnundan duman yükseldi, Ağzından kavurucu ateş Ve korlar fışkırdı.

Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

Kara buluta basarak Gökleri yarıp indi.

Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

Bir Keruv’a binip uçtu, Rüzgar kanatlar takarak hızla geldi.

Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

Karanlığı örtündü, Kara bulutları kendine çardak yaptı.

Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

Varlığının parıltısından, Bulutlardan dolu ve korlar savruluyordu.

Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

RAB göklerden gürledi, Duyurdu sesini Yüceler Yücesi, Dolu ve alevli korlarla.

Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

Savurup oklarını düşmanlarını dağıttı, Şimşek çaktırarak onları şaşkına çevirdi.

Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

Denizin dibi göründü, Yeryüzünün temelleri açığa çıktı, ya RAB, Senin azarlamandan, Burnundan çıkan güçlü soluktan.

Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.

RAB yukarıdan elini uzatıp tuttu, Çıkardı beni derin sulardan.

Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

Beni zorlu düşmanımdan, Benden nefret edenlerden kurtardı, Çünkü onlar benden güçlüydü.

Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

Felaket günümde karşıma dikildiler, Ama RAB bana destek oldu.

Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

Beni huzura kavuşturdu, Kurtardı, çünkü benden hoşnut kaldı.

De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

RAB doğruluğumun karşılığını verdi, Beni temiz ellerime göre ödüllendirdi.

Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

Çünkü RAB’bin yolunda yürüdüm, Tanrım’dan uzaklaşarak kötülük yapmadım.

Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

O’nun bütün ilkelerini göz önünde tuttum, Kurallarından ayrılmadım.

For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

O’nun gözünde kusursuzdum, Suç işlemekten sakındım.

For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

Bu yüzden RAB beni doğruluğuma Ve gözünde pak olan ellerime göre ödüllendirdi.

Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

Sadık kuluna sadakat gösterir, Kusursuz olana kusursuz davranırsın.

Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

Pak olanla pak olur, Eğriye eğri davranırsın.

Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

Alçakgönüllüleri kurtarır, Gururluların başını eğersin.

mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

Işığımın kaynağı sensin, ya RAB, Tanrım! Karanlığımı aydınlatırsın.

For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

Desteğinle akıncılara saldırır, Seninle surları aşarım, Tanrım.

For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

Tanrı’nın yolu kusursuzdur, RAB’bin sözü arıdır. O kendisine sığınan herkesin kalkanıdır.

For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

Var mı RAB’den başka tanrı? Tanrımız’dan başka kaya var mı?

Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

Tanrı beni güçle donatır, Yolumu kusursuz kılar.

For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

[] Ayaklar verdi bana, geyiklerinki gibi, Doruklarda tutar beni.

Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

Bana savaşmayı öğretti, Kollarımla tunç bir yayı gereyim diye.

som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

Bana zafer kalkanını bağışlarsın, Sağ elin destekler, Alçakgönüllülüğün yüceltir beni.

som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

Bastığım yerleri genişletirsin, Burkulmaz bileklerim.

Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

Kovalayıp yetiştim düşmanlarıma, Hepsi yok olmadan geri dönmedim.

Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

Ezdim onları, kalkamaz oldular, Ayaklarımın altına serildiler.

Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

Savaş için beni güçle donattın, Bana başkaldıranları önümde yere serdin.

Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

Düşmanlarımı kaçmak zorunda bıraktın, Benden nefret edenleri yok ettim.

Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

Feryat ettiler, ama kurtaran çıkmadı; RAB’bi çağırdılar, ama O yanıt vermedi.

Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

Ezdim onları, rüzgarın savurduğu toza döndüler, Sokak çamuru gibi savurup attım.

De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.

Halkımın çekişmelerinden beni kurtardın, Ulusların önderi yaptın, Tanımadığım halklar bana kulluk ediyor.

Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

Duyar duymaz sözümü dinlediler, Yabancılar bana yaltaklandılar.

Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

Yabancıların betleri benizleri attı, Titreyerek çıktılar kalelerinden.

Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

RAB yaşıyor! Kayam’a övgüler olsun! Yücelsin kurtarıcım Tanrı!

Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

O’dur öcümü alan, Halkları bana bağımlı kılan.

Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

Düşmanlarımdan kurtarır, Başkaldıranlardan üstün kılar beni, Zorbaların elinden alır.

den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

[] Bunun için uluslar arasında sana şükredeceğim, ya RAB, Adını ilahilerle öveceğim.

som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

RAB kralını büyük zaferlere ulaştırır, Meshettiği krala, Davut’a ve soyuna Sonsuza dek sevgi gösterir.

Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn. Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.