Psalms 14

[] Akılsız içinden, “Tanrı yok!” der. İnsanlar bozuldu, iğrençlik aldı yürüdü, İyilik eden yok.
Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.
RAB göklerden bakar oldu insanlara, Akıllı, Tanrı’yı arayan biri var mı diye.
Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.
Hepsi saptı, Tümü yozlaştı, İyilik eden yok, Bir kişi bile!
De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.
Suç işleyenlerin hiçbiri görmüyor mu? Halkımı ekmek yer gibi yiyor, RAB’be yakarmıyorlar.
Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.
Dehşete düşecekler yeryüzünde, Çünkü Tanrı doğruların yanındadır.
Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.
Mazlumun tasarılarını boşa çıkarırdınız, Ama RAB onun sığınağıdır.
Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.
Keşke İsrail’in kurtuluşu Siyon’dan gelse! RAB halkını eski gönencine kavuşturunca, Yakup soyu sevinecek, İsrail halkı coşacak.
O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.