Psalms 130

Derinliklerden sana sesleniyorum, ya RAB,

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Sesimi işit, ya Rab, Yalvarışıma iyi kulak ver!

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Ya RAB, sen suçların hesabını tutsan, Kim ayakta kalabilir, ya Rab?

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

Ama sen bağışlayıcısın, Öyle ki senden korkulsun.

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

RAB’bi gözlüyorum, Canım RAB’bi gözlüyor, Umut bağlıyorum O’nun sözüne.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Sabahı gözleyenlerden, Evet, sabahı gözleyenlerden daha çok, Canım Rab’bi gözlüyor.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Ey İsrail, RAB’be umut bağla! Çünkü RAB’de sevgi, Tam kurtuluş vardır.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

[] İsrail’i bütün suçlarından Fidyeyle O kurtaracaktır.

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.