Psalms 129

Gençliğimden beri bana sık sık saldırdılar; Şimdi söylesin İsrail:

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

“Gençliğimden beri bana sık sık saldırdılar, Ama yenemediler beni.

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

Çiftçiler saban sürdüler sırtımda, Upuzun iz bıraktılar.”

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

Ama RAB adildir, Kesti kötülerin bağlarını.

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

Siyon’dan nefret eden herkes Utanç içinde geri çekilsin.

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

Damlardaki ota, Büyümeden kuruyan ota dönsünler.

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

Orakçı avucunu, Demetçi kucağını dolduramaz onunla.

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

Yoldan geçenler de, “RAB sizi kutsasın, RAB’bin adıyla sizi kutsarız” demezler.

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!