Psalms 122

Bana: “RAB’bin evine gidelim” dendikçe Sevinirim.
En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.
Ayaklarımız senin kapılarında, Ey Yeruşalim!
Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
Bitişik nizamda kurulmuş bir kenttir Yeruşalim!
Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,
Oymaklar çıkar oraya, RAB’bin oymakları, İsrail’e verilen öğüt uyarınca, RAB’bin adına şükretmek için.
hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!
Çünkü orada yargı tahtları, Davut soyunun tahtları kurulmuştur.
For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
Esenlik dileyin Yeruşalim’e: “Huzur bulsun seni sevenler!
Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
Surlarına esenlik, Saraylarına huzur egemen olsun!”
Der være fred innen din voll, ro i dine saler!
Kardeşlerim, dostlarım için, “Esenlik olsun sana!” derim.
For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!
Tanrımız RAB’bin evi için İyilik dilerim sana.
For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.