Psalms 115

Bizi değil, ya RAB, bizi değil, Sevgin ve sadakatin uğruna, Kendi adını yücelt!

Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!

Niçin uluslar: “Hani, nerede onların Tanrısı?” desin.

Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?

Bizim Tanrımız göklerdedir, Ne isterse yapar.

Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.

[] Oysa onların putları altın ve gümüşten yapılmış, İnsan elinin eseridir.

Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.

Ağızları var, konuşmazlar, Gözleri var, görmezler,

De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;

Kulakları var, duymazlar, Burunları var, koku almazlar,

de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.

Elleri var, hissetmezler, Ayakları var, yürümezler, Boğazlarından ses çıkmaz.

Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.

Onları yapan, onlara güvenen herkes Onlar gibi olacak!

Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.

Ey İsrail halkı, RAB’be güven, O’dur yardımcınız ve kalkanınız!

Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

Ey Harun soyu, RAB’be güven, O’dur yardımcınız ve kalkanınız!

Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

Ey RAB’den korkanlar, RAB’be güvenin, O’dur yardımcınız ve kalkanınız!

I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

RAB bizi anımsayıp kutsayacak, İsrail halkını, Harun soyunu kutsayacak.

Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,

[] Küçük, büyük, Kendisinden korkan herkesi kutsayacak.

han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.

RAB sizi, Sizi ve çocuklarınızı çoğaltsın!

Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!

Yeri göğü yaratan RAB Sizleri kutsasın.

Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!

Göklerin öteleri RAB’bindir, Ama yeryüzünü insanlara vermiştir.

Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.

Ölüler, sessizlik diyarına inenler, RAB’be övgüler sunmaz;

De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;

Biziz RAB’bi öven, Şimdiden sonsuza dek. RAB’be övgüler sunun!

men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!