Psalms 112

Övgüler sunun RAB’be! Ne mutlu RAB’den korkan insana, O’nun buyruklarından büyük zevk alana!

Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud.

Soyu yeryüzünde güç kazanacak, Doğruların kuşağı kutsanacak.

Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes.

Bolluk ve zenginlik eksilmez evinden, Sonsuza dek sürer doğruluğu.

Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig.

Karanlıkta ışık doğar dürüstler için, Lütfeden, sevecen, doğru insanlar için.

Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.

Ne mutlu eli açık olan, ödünç veren, İşlerini adaletle yürüten insana!

Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen.

Asla sarsılmaz, Sonsuza dek anılır doğru insan.

For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne.

Kötü haberden korkmaz, Yüreği sarsılmaz, RAB’be güvenir.

Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren.

Gözü pektir, korku nedir bilmez, Sonunda düşmanlarının yenilgisini görür.

Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender.

[] Armağanlar dağıttı, yoksullara verdi; Doğruluğu sonsuza dek kalıcıdır, Gücü ve saygınlığı artar.

Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære.

Kötü kişi bunu görünce kudurur, Dişlerini gıcırdatır, kendi kendini yer, bitirir. Kötülerin dileği boşa çıkar.

Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og optæres; de ugudeliges attrå blir til intet.