1. Home
  2. Pair
  3. TurNTB
  4. Norsk
  5. Ps.109

Psalms 109

109:1
Ey övgüler sunduğum Tanrı, Sessiz kalma!
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
109:2
Çünkü kötüler, yalancılar Bana karşı ağzını açtı, Karalıyorlar beni.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
109:3
Nefret dolu sözlerle beni kuşatıp Yok yere bana savaş açtılar.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
109:4
Sevgime karşılık bana düşman oldular, Bense dua etmekteyim.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
109:5
İyiliğime kötülük, Sevgime nefretle karşılık verdiler.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
109:6
Kötü bir adam koy düşmanın başına, Sağında onu suçlayan biri dursun!
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
109:7
Yargılanınca suçlu çıksın, Duası bile günah sayılsın!
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
109:8
[] Ömrü kısa olsun, Görevini bir başkası üstlensin!
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
109:9
Çocukları öksüz, Karısı dul kalsın!
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
109:10
Çocukları avare gezip dilensin, Yıkık evlerinden uzakta yiyecek arasın!
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
109:11
Bütün malları tefecinin ağına düşsün, Emeğini yabancılar yağmalasın!
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
109:12
Kimse ona sevgi göstermesin, Öksüzlerine acıyan olmasın!
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
109:13
Soyu kurusun, Bir kuşak sonra adı silinsin!
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
109:14
Atalarının suçları RAB’bin önünde anılsın, Annesinin günahı silinmesin!
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
109:15
Günahları hep RAB’bin önünde dursun, RAB anılarını yok etsin yeryüzünden!
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
109:16
Çünkü düşmanım sevgi göstermeyi düşünmedi, Ölesiye baskı yaptı mazluma, yoksula, Yüreği kırık insana.
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
109:17
Sevdiği lanet başına gelsin! Madem kutsamaktan hoşlanmıyor, Uzak olsun ondan kutsamak!
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
109:18
Laneti bir giysi gibi giydi, Su gibi içine, yağ gibi kemiklerine işlesin lanet!
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
109:19
Bir giysi gibi onu örtünsün, Bir kuşak gibi hep onu sarsın!
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
109:20
Düşmanlarıma, beni kötüleyenlere, RAB böyle karşılık versin!
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
109:21
Ama sen, ey Egemen RAB, Adın uğruna bana ilgi göster; Kurtar beni, iyiliğin, sevgin uğruna!
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
109:22
Çünkü düşkün ve yoksulum, Yüreğim yaralı içimde.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
109:23
Batan güneş gibi geçip gidiyorum, Çekirge gibi silkilip atılıyorum.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
109:24
Dizlerim titriyor oruç tutmaktan; Bir deri bir kemiğe döndüm.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
109:25
[] Düşmanlarıma yüzkarası oldum; Beni görünce kafalarını sallıyorlar!
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
109:26
Yardım et bana, ya RAB Tanrım; Kurtar beni sevgin uğruna!
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
109:27
Bilsinler bu işte senin elin olduğunu, Bunu senin yaptığını, ya RAB!
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
109:28
Varsın lanet etsin onlar, sen kutsa beni, Bana saldıranlar utanacak, Ben kulunsa sevineceğim.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
109:29
Rezilliğe bürünsün beni suçlayanlar, Kaftan giyer gibi utançlarıyla örtünsünler!
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
109:30
RAB’be çok şükredeceğim, Kalabalığın arasında O’na övgüler dizeceğim;
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
109:31
Çünkü O yoksulun sağında durur, Onu yargılayanlardan kurtarmak için.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

© bibleglot.com