Proverbs 31

Massa Kralı Lemuel’in sözleri, Annesinin ona öğrettikleri:

Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:

“Oğlum, rahmimin ürünü, ne diyeyim? Adaklarımın yanıtı oğlum, ne diyeyim?

Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?

Gücünü kadınlara, Gençliğini kralları mahvedenlere kaptırma!

Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!

“Şarap içmek krallara yakışmaz, ey Lemuel, Krallara yakışmaz! İçkiyi özlemek hükümdarlara yaraşmaz.

Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,

Çünkü içince kuralları unutur, Mazlumun hakkını yerler.

forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.

İçkiyi çaresize, Şarabı kaygı çekene verin.

Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!

İçsin ki yoksulluğunu unutsun, Artık sefaletini anmasın.

La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!

Ağzını hakkını savunamayan için, Kimsesizin davasını gütmek için aç.

Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!

Ağzını aç ve adaletle yargıla, Mazlumun, yoksulun hakkını savun.”

Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!

Erdemli kadını kim bulabilir? Onun değeri mücevherden çok üstündür.

En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.

Kocası ona yürekten güvenir Ve kazancı eksilmez.

Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.

Kadın ona kötülükle değil, Yaşamı boyunca iyilikle karşılık verir.

Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.

Yün, keten bulur, Zevkle elleriyle işler.

Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.

Ticaret gemileri gibidir, Yiyeceğini uzaktan getirir.

Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.

Gün ağarmadan kalkar, Ev halkına yiyecek, hizmetçilerine paylarını verir.

Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.

Bir tarlayı gözüne kestirip satın alır, El emeğiyle kazandığı parayla bağ diker.

Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.

Giyinip kollarını sıvar, Canla başla çalışır.

Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.

Ticaretinin kârlı olduğunu bilir, Çırası gece boyunca yanar.

Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.

Eliyle örekeyi tutar, Avucunda iği tutar.

Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.

Mazluma kollarını açar, Yoksula elini uzatır.

Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.

Kar yağınca ev halkı için kaygılanmaz, Çünkü hepsinin iki kat giysisi vardır.

Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.

Yatak örtüleri dokur, Kendi giysileri ince mor ketendendir.

Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.

Kocası ülkenin ileri gelenleriyle oturup kalkar, Kent kurulunda iyi tanınır.

Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

Kadın diktiği keten giysilerle Ördüğü kuşakları tüccara satar.

Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.

Güç ve onurla kuşanmıştır, Geleceğe güvenle bakar.

Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.

Ağzından bilgelik akar, Dili iyilik öğütler.

Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.

Ev halkının işlerini yönetir, Tembellik nedir bilmez.

Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.

Çocukları önünde ayağa kalkıp onu kutlar, Kocası onu över.

Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:

“Soylu işler yapan çok kadın var, Ama sen hepsinden üstünsün” der.

Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.

Çekicilik aldatıcı, güzellik boştur; Ama RAB’be saygılı kadın övülmeye layıktır.

Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

Ellerinin hak ettiğini verin kendisine, Yaptıkları için kent kurulunda övülsün.

Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.