Jonah 2

2:1

Yunus balığın karnından Tanrısı RAB’be şöyle dua etti:

Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.

2:2

“Ya RAB, sıkıntı içinde sana yakardım, Yanıtladın beni. Yardım istedim ölüler diyarının bağrından, Kulak verdin sesime.

Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk

2:3

Beni engine, denizin ta dibine fırlattın. Sular sardı çevremi. Azgın dalgalar geçti üzerimden.

og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.

2:4

‘Huzurundan kovuldum’ dedim, ‘Yine de göreceğim kutsal tapınağını.’

Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.

2:5

Sular boğacak kadar kuşattı beni, Çevremi enginler sardı, Yosunlar dolaştı başıma.

Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.

2:6

Dağların köklerine kadar battım, Dünya sonsuza dek sürgülendi arkamdan; Ama, ya RAB, Tanrım, Canımı sen kurtardın çukurdan.

Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,

2:7

Soluğum tükenince seni andım, ya RAB, Duam sana, kutsal tapınağına erişti.

til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!

2:8

Değersiz putlara tapanlar, Vefasızlık etmiş olurlar.

Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.

2:9

Ama şükranla kurban sunacağım sana, Adağımı yerine getireceğim. Kurtuluş senden gelir, ya RAB!”

De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.

2:10

RAB balığa buyruk verdi ve balık Yunus’u karaya kustu.

Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til. Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.