Job 5

“Haydi çağır, seni yanıtlayan çıkacak mı? Meleklerin hangisine yöneleceksin?
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
Aptalı üzüntü öldürür, Budalayı kıskançlık bitirir.
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
Ben aptalın kök saldığını görünce, Hemen yurduna lanet ettim.
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
Çocukları güvenlikten uzak, Mahkeme kapısında ezilir, Savunan çıkmaz.
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
Ürününü açlar yer, Dikenler arasındakini bile toplarlar; Mallarını susamışlar yutmak ister.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
Çünkü dert topraktan çıkmaz, Sıkıntı yerden bitmez.
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
Havaya uçuşan kıvılcımlar gibi Sıkıntı çekmek için doğar insan.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
“Oysa ben Tanrı’ya yönelir, Davamı O’na bırakırdım.
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
Anlayamadığımız büyük işler, Sayısız şaşılası işler yapan O’dur.
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
Yeryüzüne yağmur yağdırır, Tarlalara sular gönderir.
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
Düşkünleri yükseltir, Yaslıları esenliğe çıkarır.
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
Kurnazların oyununu bozar, Düzenlerini gerçekleştiremesinler diye.
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
[] Bilgeleri kurnazlıklarında yakalar, Düzenbazların oyunu son bulur.
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
Gündüz karanlığa toslar, Öğlen, geceymiş gibi el yordamıyla ararlar.
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
Yoksulu onların kılıç gibi ağzından Ve güçlünün elinden O kurtarır.
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
Yoksul umutlanır, Haksızlık ağzını kapar.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
[] “İşte, ne mutlu Tanrı’nın eğittiği insana! Bu yüzden Her Şeye Gücü Yeten’in yola getirişini küçümseme.
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
Çünkü O hem yaralar hem sarar, O incitir, ama elleri sağaltır.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
Altı kez sıkıntıya düşsen seni kurtarır, Yedinci kez de sana zarar vermez.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
Kıtlıkta ölümden, Savaşta kılıçtan seni O koruyacak.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
Kamçılayan dillerden uzak kalacak, Yıkım gelince korkmayacaksın.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
Yıkıma, açlığa gülüp geçecek, Yabanıl hayvanlardan ürkmeyeceksin.
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
Çünkü tarladaki taşlarla anlaşacaksın, Yabanıl hayvanlar seninle barışacak.
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
Çadırının güvenlik içinde olduğunu bilecek, Yurdunu yoklayınca eksik bulmayacaksın.
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
Çocuklarının çoğalacağını bileceksin, Soyun ot gibi bitecek.
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
Zamanında toplanan demetler gibi, Mezara dinç gireceksin.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
“İşte araştırdık, doğrudur, Onun için bunu dinle ve belle.”
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!