Job 40

RAB Eyüp’e şöyle dedi:

Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:

“Her Şeye Gücü Yeten’le çatışan O’nu yola getirebilir mi? Tanrı’yı suçlayan yanıtlasın.”

Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

O zaman Eyüp RAB’bi şöyle yanıtladı:

Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?

“Bak, ben değersiz biriyim, Sana nasıl yanıt verebilirim? Ağzımı elimle kapıyorum.

Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?

Bir kez konuştum, yanıt almadım, İkinci kez konuşamam artık.”

Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!

RAB kasırganın içinden Eyüp’ü şöyle yanıtladı:

La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!

“Şimdi erkek gibi kuşağını beline vur da, Ben sorayım, sen anlat.

Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!

“Adaletimi boşa mı çıkaracaksın? Kendini haklı çıkarmak için beni mi suçlayacaksın?

Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!

Sende Tanrı’nın bileği gibi bilek var mı? Sesin O’nunki gibi gürleyebilir mi?

Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.

Öyleyse şan ve şerefe bürün, Görkem ve yücelik kuşan.

Se på Behemot, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse.

Gazabının ateşini saç, Gururluya bakıp onu alçalt.

Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!

Gururluya bakıp onu çökert, Kötüleri bulundukları yerde ez.

Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.

Hepsini birlikte toprağa göm, Mezarda yüzlerini kefenle sar.

Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.

O zaman sağ kolunun seni kurtarabileceğini Ben de kabul ederim.

Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd.

“Seninle birlikte yarattığım Behemot’a bak, Sığır gibi ot yiyor.

Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.

Bak, ne güç var belinde, Karnının kasları ne güçlü!

Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.

Kuyruğunu sedir ağacı gibi sallıyor, Sımsıkıdır uyluk lifleri.

Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.

Kemikleri tunç borular, Kaburgaları demir çubuklar gibidir.

Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.

Tanrı’nın yapıtları arasında ilk sırayı alır, Yalnız Yaratıcısı ona kılıçla yaklaşır.

Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?

Tepeler ürünlerini ona getirir, Bütün yabanıl hayvanlar yanında oynaşır.

Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

Hünnap çalıları altında, Kamışlarla örtülü bir bataklıkta yatar.

Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

Hünnaplar onu gölgelerinde saklar, Vadideki kavaklar kuşatır.

Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

Irmak coşsa bile o ürkmez, Güvenlik içindedir, Şeria Irmağı boğazına dayansa bile.

Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

Gözleri açıkken kim onu tutabilir, Kim kancayla burnunu delebilir?

Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker? Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene? Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner? Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen! Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.