Psalms 56

Al Músico principal: sobre La paloma silenciosa en paraje muy distante. Michtam de David, cuando los Filisteos le prendieron en Gath. TEN misericordia de mí, oh Dios, porque me devoraría el hombre: Me oprime combatiéndome cada día.
Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat.
Apúranme mis enemigos cada día; Porque muchos son los que pelean contra mí, oh Altísimo.
Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
En el día que temo, Yo en ti confío.
Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
En Dios alabaré su palabra: En Dios he confiado, no temeré Lo que la carne me hiciere.
På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
Todos los días me contristan mis negocios; Contra mí son todos sus pensamientos para mal.
Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
Reúnense, escóndense, Miran ellos atentamente mis pasos, Esperando mi vida.
Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
¿Escaparán ellos por la iniquidad? Oh Dios, derriba en tu furor los pueblos.
De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
Mis huídas has tú contado: Pon mis lágrimas en tu redoma: ¿No están ellas en tu libro?
Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
Serán luego vueltos atrás mis enemigos el día que yo clamare: En esto conozco que Dios es por mí.
Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
En Dios alabaré su palabra; En JEHOVÁ alabaré su palabra.
Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
En Dios he confiado: no temeré Lo que me hará el hombre.
Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
Sobre mí, oh Dios, están tus votos: Te tributaré alabanzas.
Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
Porque has librado mi vida de la muerte, Y mis pies de caída, Para que ande delante de Dios En la luz de los que viven.
På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser. For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.