Psalms 2

¿POR qué se amotinan las gentes, Y los pueblos piensan vanidad?
Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
Estarán los reyes de la tierra, Y príncipes consultarán unidos Contra JEHOVÁ, y contra su ungido, diciendo:
Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
Rompamos sus coyundas, Y echemos de nosotros sus cuerdas.
La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
El que mora en los cielos se reirá; El Señor se burlará de ellos.
Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
Entonces hablará á ellos en su furor, Y turbarálos con su ira.
Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
Yo empero he puesto mi rey Sobre Sión, monte de mi santidad.
Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
Yo publicaré el decreto: JEHOVÁ me ha dicho: Mi hijo eres tú; Yo te engendré hoy.
Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
Pídeme, y te daré por heredad las gentes, Y por posesión tuya los términos de la tierra.
Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
Quebrantarlos has con vara de hierro: Como vaso de alfarero los desmenuzarás.
Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
Y ahora, reyes, entended: Admitid corrección, jueces de la tierra.
Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
Servid á JEHOVÁ con temor, Y alegraos con temblor.
Tjen Herren med frykt og juble med beven!
Besad al Hijo, porque no se enoje, y perezcáis en el camino, Cuando se encendiere un poco su furor. Bienaventurados todos los que en él confían.
Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.