Psalms 107

ALABAD á JEHOVÁ, porque es bueno; Porque para siempre es su misericordia.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Digan lo los redimidos de JEHOVÁ, Los que ha redimido del poder del enemigo,
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Y los ha congregado de las tierras, Del oriente y del occidente, Del aquilón y de la mar.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Anduvieron perdidos por el desierto, por la soledad sin camino, No hallando ciudad de población.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Hambrientos y sedientos, Su alma desfallecía en ellos.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Habiendo empero clamado á JEHOVÁ en su angustia, Librólos de sus aflicciones:
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Y dirigiólos por camino derecho, Para que viniesen á ciudad de población.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Alaben la misericordia de JEHOVÁ, Y sus maravillas para con los hijos de los hombres.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Porque sació al alma menesterosa, Y llenó de bien al alma hambrienta.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Los que moraban en tinieblas y sombra de muerte, Aprisionados en aflicción y en hierros;
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Por cuanto fueron rebeldes á las palabras de JEHOVÁ, Y aborrecieron el consejo del Altísimo.
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Por lo que quebrantó él con trabajo sus corazones, Cayeron y no hubo quien los ayudase;
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Luego que clamaron á JEHOVÁ en su angustia, Librólos de sus aflicciones.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Sacólos de las tinieblas y de la sombra de muerte, Y rompió sus prisiones.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Alaben la misericordia de JEHOVÁ, Y sus maravillas para con los hijos de los hombres.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Porque quebrantó las puertas de bronce, Y desmenuzó los cerrojos de hierro.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Los insensatos, á causa del camino de su rebelión Y á causa de sus maldades, fueron afligidos.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Su alma abominó toda vianda, Y llegaron hasta las puertas de la muerte.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Mas clamaron á JEHOVÁ en su angustia, Y salvólos de sus aflicciones.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Envió su palabra, y curólos, Y librólos de su ruina.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Alaben la misericordia de JEHOVÁ, Y sus maravillas para con los hijos de los hombres:
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Y sacrifiquen sacrificios de alabanza, Y publiquen sus obras con júbilo.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Los que descienden á la mar en navíos, Y hacen negocio en las muchas aguas,
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Ellos han visto las obras de JEHOVÁ, Y sus maravillas en el profundo.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Él dijo , é hizo saltar el viento de la tempestad, Que levanta sus ondas.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Suben á los cielos, descienden á los abismos: Sus almas se derriten con el mal.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Tiemblan, y titubean como borrachos, Y toda su ciencia es perdida.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Claman empero á JEHOVÁ en su angustia, Y líbralos de sus aflicciones.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Hace parar la tempestad en sosiego, Y se apaciguan sus ondas.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Alégranse luego porque se reposaron; Y él los guía al puerto que deseaban.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Alaben la misericordia de JEHOVÁ, Y sus maravillas para con los hijos de los hombres.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Y ensálcenlo en la congregación del pueblo; Y en consistorio de ancianos lo alaben.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Él vuelve los ríos en desierto, Y los manantiales de las aguas en secadales;
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
La tierra fructífera en salados, Por la maldad de los que la habitan.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
Vuelve el desierto en estanques de aguas, Y la tierra seca en manantiales.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Y allí aposenta á los hambrientos, Y disponen ciudad para habitación;
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Y siembran campos, y plantan viñas, Y rinden crecido fruto.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Y los bendice, y se multiplican en gran manera; Y no disminuye sus bestias.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Y luego son menoscabados y abatidos Á causa de tiranía, de males y congojas.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Él derrama menosprecio sobre los príncipes, Y les hace andar errados, vagabundos, sin camino:
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Y levanta al pobre de la miseria, Y hace multiplicar las familias como rebaños de ovejas.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Vean los rectos, y alégrense; Y toda maldad cierre su boca.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
¿Quién es sabio y guardará estas cosas, Y entenderá las misericordias de JEHOVÁ?
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!