Psalms 104

BENDICE, alma mía, á JEHOVÁ. JEHOVÁ, Dios mío, mucho te has engrandecido; Haste vestido de gloria y de magnificencia.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
El que se cubre de luz como de vestidura, Que extiende los cielos como una cortina;
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Que establece sus aposentos entre las aguas; El que pone las nubes por su carroza, El que anda sobre las alas del viento;
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
El que hace á sus ángeles espíritus, Sus ministros al fuego flameante.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Él fundó la tierra sobre sus basas; No será jamás removida.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Con el abismo, como con vestido, la cubriste; Sobre los montes estaban las aguas.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Á tu reprensión huyeron; Al sonido de tu trueno se apresuraron;
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
Subieron los montes, descendieron los valles, Al lugar que tú les fundaste.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
Pusísteles término, el cual no traspasarán; Ni volverán á cubrir la tierra.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Tú eres el que envías las fuentes por los arroyos; Van entre los montes.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
Abrevan á todas las bestias del campo: Quebrantan su sed los asnos montaraces.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
Junto á aquellos habitarán las aves de los cielos; Entre las ramas dan voces.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
El que riega los montes desde sus aposentos: Del fruto de sus obras se sacia la tierra.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
El que hace producir el heno para las bestias, Y la hierba para el servicio del hombre; Sacando el pan de la tierra.
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
Y el vino que alegra el corazón del hombre, Y el aceite que hace lucir el rostro, Y el pan que sustenta el corazón del hombre.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
Llénanse de jugo los árboles de JEHOVÁ, Los cedros del Líbano que él plantó.
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
Allí anidan las aves; En las hayas hace su casa la cigüeña.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
Los montes altos para las cabras monteses; Las peñas, madrigueras para los conejos.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
Hizo la luna para los tiempos: El sol conoce su ocaso.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Pone las tinieblas, y es la noche: En ella corretean todas las bestias de la selva.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Los leoncillos braman á la presa, Y para buscar de Dios su comida.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
Sale el sol, recógense, Y échanse en sus cuevas.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
Sale el hombre á su hacienda, Y á su labranza hasta la tarde.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
¡Cuán muchas son tus obras, oh JEHOVÁ! Hiciste todas ellas con sabiduría: La tierra está llena de tus beneficios.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
Asimismo esta gran mar y ancha de términos: En ella pescados sin número, Animales pequeños y grandes.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Allí andan navíos; Allí este leviathán que hiciste para que jugase en ella.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
Todos ellos esperan en ti, Para que les des su comida á su tiempo.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
Les das, recogen; Abres tu mano, hártanse de bien.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
Escondes tu rostro, túrbanse: Les quitas el espíritu, dejan de ser, Y tórnanse en su polvo.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Envías tu espíritu, críanse: Y renuevas la haz de la tierra.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Sea la gloria de JEHOVÁ para siempre; Alégrese JEHOVÁ en sus obras;
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
El cual mira á la tierra, y ella tiembla; Toca los montes, y humean.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
Á JEHOVÁ cantaré en mi vida: Á mi Dios salmearé mientras viviere.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
Serme ha suave hablar de él: Yo me alegraré en JEHOVÁ.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Sean consumidos de la tierra los pecadores, Y los impíos dejen de ser. Bendice, alma mía, á JEHOVÁ. Aleluya.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!