Psalms 102

Oración del pobre, cuando estuviere angustiado, y delante de JEHOVÁ derramare su lamento. JEHOVÁ, oye mi oración, Y venga mi clamor á ti.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
No escondas de mí tu rostro: en el día de mi angustia Inclina á mí tu oído; El día que te invocare, apresúrate á responderme.
Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Porque mis días se han consumido como humo; Y mis huesos cual tizón están quemados.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Mi corazón fué herido, y secóse como la hierba; Por lo cual me olvidé de comer mi pan.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Por la voz de mi gemido Mis huesos se han pegado á mi carne.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Soy semejante al pelícano del desierto; Soy como el búho de las soledades.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Velo, y soy Como el pájaro solitario sobre el tejado.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Cada día me afrentan mis enemigos; Los que se enfurecen contra mí, hanse contra mí conjurado.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Por lo que como la ceniza á manera de pan, Y mi bebida mezclo con lloro,
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Á causa de tu enojo y de tu ira; Pues me alzaste, y me has arrojado.
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Mis días son como la sombra que se va; Y heme secado como la hierba.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Mas tú, JEHOVÁ, permanecerás para siempre, Y tu memoria para generación y generación.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
Tú levantándote, tendrás misericordia de Sión; Porque el tiempo de tener misericordia de ella, porque el plazo es llegado.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Porque tus siervos aman sus piedras, Y del polvo de ella tienen compasión.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Entonces temerán las gentes el nombre de JEHOVÁ, Y todos los reyes de la tierra tu gloria;
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
Por cuanto JEHOVÁ habrá edificado á Sión, Y en su gloria será visto;
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Habrá mirado á la oración de los solitarios, Y no habrá desechado el ruego de ellos.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
Escribirse ha esto para la generación venidera: Y el pueblo que se criará, alabará á JAH.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Porque miró de lo alto de su santuario; JEHOVÁ miró de los cielos á la tierra,
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Para oír el gemido de los presos, Para soltar á los sentenciados á muerte;
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Porque cuenten en Sión el nombre de JEHOVÁ, Y su alabanza en Jerusalem,
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
Cuando los pueblos se congregaren en uno, Y los reinos, para servir á JEHOVÁ.
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
Él afligió mi fuerza en el camino; Acortó mis días.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
Dije: Dios mío, no me cortes en el medio de mis días: Por generación de generaciones son tus años.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Tú fundaste la tierra antiguamente, Y los cielos son obra de tus manos.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
Ellos perecerán, y tú permanecerás; Y todos ellos como un vestido se envejecerán; Como una ropa de vestir los mudarás, y serán mudados:
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Mas tú eres el mismo, Y tus años no se acabarán.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
Los hijos de tus siervos habitarán, Y su simiente será afirmada delante de ti.
men du er den samme, og dine år får ingen ende. Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.