Proverbs 5

HIJO mío, está atento á mi sabiduría, Y á mi inteligencia inclina tu oído;
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Para que guardes consejo, Y tus labios conserven la ciencia.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
Porque los labios de la extraña destilan miel, Y su paladar es más blando que el aceite;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Mas su fin es amargo como el ajenjo, Agudo como cuchillo de dos filos.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Sus pies descienden á la muerte; Sus pasos sustentan el sepulcro:
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.
Sus caminos son instables; no los conocerás, Si no considerares el camino de vida.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Ahora pues, hijos, oídme, Y no os apartéis de las razones de mi boca.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Aleja de ella tu camino, Y no te acerques á la puerta de su casa;
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Porque no des á los extraños tu honor, Y tus años á cruel;
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Porque no se harten los extraños de tu fuerza, Y tus trabajos estén en casa del extraño;
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
Y gimas en tus postrimerías, Cuando se consumiere tu carne y tu cuerpo,
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
Y digas: ¡Cómo aborrecí el consejo, Y mi corazón menospreció la reprensión;
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
Y no oí la voz de los que me adoctrinaban, Y á los que me enseñaban no incliné mi oído!
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Casi en todo mal he estado, En medio de la sociedad y de la congregación.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Bebe el agua de tu cisterna, Y los raudales de tu pozo.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Derrámense por de fuera tus fuentes, En las plazas los ríos de aguas.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Sean para ti solo, Y no para los extraños contigo.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Sea bendito tu manantial; Y alégrate con la mujer de tu mocedad.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Como cierva amada y graciosa corza, Sus pechos te satisfagan en todo tiempo; Y en su amor recréate siempre.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
¿Y por qué, hijo mío, andarás ciego con la ajena, Y abrazarás el seno de la extraña?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Pues que los caminos del hombre están ante los ojos de JEHOVÁ, Y él considera todas sus veredas.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Prenderán al impío sus propias iniquidades, Y detenido será con las cuerdas de su pecado.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Él morirá por falta de corrección; Y errará por la grandeza de su locura.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.