Luke 14

Y ACONTECIÓ que entrando en casa de un príncipe de los Fariseos un sábado á comer pan, ellos le acechaban.
Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,
Y he aquí un hombre hidrópico estaba delante de él.
se, da var der en vattersottig mann like for ham.
Y respondiendo Jesús, habló á los doctores de la ley y á los Fariseos, diciendo: ¿Es lícito sanar en sábado?
Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?
Y ellos callaron. Entonces él tomándole, le sanó, y despidióle.
Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.
Y respondiendo á ellos dijo: ¿El asno ó el buey de cuál de vosotros caerá en algún pozo, y no lo sacará luego en día de sábado?
Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?
Y no le podían replicar á estas cosas.
Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.
Y observando cómo escogían los primeros asientos á la mesa, propuso una parábola á los convidados, diciéndoles:
Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:
Cuando fueres convidado de alguno á bodas, no te sientes en el primer lugar, no sea que otro más honrado que tú esté por él convidado,
Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,
Y viniendo el que te llamó á ti y á él, te diga: Da lugar á éste: y entonces comiences con vergüenza á tener el lugar último.
og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.
Mas cuando fueres convidado, ve, y siéntate en el postrer lugar; porque cuando viniere el que te llamó, te diga: Amigo, sube arriba: entonces tendrás gloria delante de los que juntamente se asientan á la mesa.
Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;
Porque cualquiera que se ensalza, será humillado; y el que se humilla, será ensalzado.
for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Y dijo también al que le había convidado: Cuando haces comida ó cena, no llames á tus amigos, ni á tus hermanos, ni á tus parientes, ni á vecinos ricos; porque también ellos no te vuelvan á convidar, y te sea hecha compensación.
Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!
Mas cuando haces banquete, llama á los pobres, los mancos, los cojos, los ciegos;
Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!
Y serás bienaventurado; porque no te pueden retribuir; mas te será recompensado en la resurrección de los justos.
så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.
Y oyendo esto uno de los que juntamente estaban sentados á la mesa, le dijo: Bienaventurado el que comerá pan en el reino de los cielos.
Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.
Él entonces le dijo: Un hombre hizo una grande cena, y convido á muchos.
Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;
Y á la hora de la cena envió á su siervo á decir á los convidados: Venid, que ya está todo aparejado.
og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.
Y comenzaron todos á una á excusarse. El primero le dijo: He comprado una hacienda, y necesito salir y verla; te ruego que me des por excusado.
Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
Y el otro dijo: He comprado cinco yuntas de bueyes, y voy á probarlos; ruégote que me des por excusado.
Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
Y el otro dijo: Acabo de casarme, y por tanto no puedo ir.
Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
Y vuelto el siervo, hizo saber estas cosas á su señor. Entonces enojado el padre de la familia, dijo á su siervo: Ve presto por las plazas y por las calles de la ciudad, y mete acá los pobres, los mancos, y cojos, y ciegos.
Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!
Y dijo el siervo: Señor, hecho es como mandaste, y aun hay lugar.
Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.
Y dijo el señor al siervo: Ve por los caminos y por los vallados, y fuérzalos á entrar, para que se llene mi casa.
Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!
Porque os digo que ninguno de aquellos hombres que fueron llamados, gustará mi cena.
For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.
Y muchas gentes iban con él; y volviéndose les dijo:
Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:
Si alguno viene á mí, y no aborrece á su padre, y madre, y mujer, é hijos, y hermanos, y hermanas, y aun también su vida, no puede ser mi discípulo.
Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.
Y cualquiera que no trae su cruz, y viene en pos de mí, no puede ser mi discípulo.
Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.
Porque ¿cuál de vosotros, queriendo edificar una torre, no cuenta primero sentado los gastos, si tiene lo que necesita para acabarla?
For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,
Porque después que haya puesto el fundamento, y no pueda acabarla, todos los que lo vieren, no comiencen á hacer burla de él,
forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:
Diciendo: Este hombre comenzó á edificar, y no pudo acabar.
Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?
¿Ó cuál rey, habiendo de ir á hacer guerra contra otro rey, sentándose primero no consulta si puede salir al encuentro con diez mil al que viene contra él con veinte mil?
Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?
De otra manera, cuando aun el otro está lejos, le ruega por la paz, enviándole embajada.
Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.
Así pues, cualquiera de vosotros que no renuncia á todas las cosas que posee, no puede ser mi discípulo.
Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.
Buena es la sal; mas si aun la sal fuere desvanecida, ¿con qué se adobará?
Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?
Ni para la tierra, ni para el muladar es buena; fuera la arrojan. Quien tiene oídos para oír, oiga.
Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!