Lamentations 5

ACUÉRDATE, oh JEHOVÁ, de lo que nos ha sucedido: Ve y mira nuestro oprobio.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Nuestra heredad se ha vuelto á extraños, Nuestras casas á forasteros.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Huérfanos somos sin padre, Nuestras madres como viudas.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Nuestra agua bebemos por dinero; Nuestra leña por precio compramos.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Persecución padecemos sobre nuestra cerviz: Nos cansamos, y no hay para nosotros reposo.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Al Egipcio y al Asirio dimos la mano, para saciarnos de pan.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Nuestros padres pecaron, y son muertos; Y nosotros llevamos sus castigos.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Siervos se enseñorearon de nosotros; No hubo quien de su mano nos librase.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Con peligro de nuestras vidas traíamos nuestro pan Delante del cuchillo del desierto.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
Nuestra piel se ennegreció como un horno Á causa del ardor del hambre.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Violaron á las mujeres en Sión, Á las vírgenes en las ciudades de Judá.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Á los príncipes colgaron por su mano; No respetaron el rostro de los viejos.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Llevaron los mozos á moler, Y los muchachos desfallecieron en la leña.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Los ancianos cesaron de la puerta, Los mancebos de sus canciones.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Cesó el gozo de nuestro corazón; Nuestro corro se tornó en luto.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Cayó la corona de nuestra cabeza: ¡Ay ahora de nosotros! porque pecamos.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Por esto fué entristecido nuestro corazón, Por esto se entenebrecieron nuestro ojos:
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Por el monte de Sión que está asolado; Zorras andan en él.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Mas tú, JEHOVÁ, permanecerás para siempre: Tu trono de generación en generación.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
¿Por qué te olvidarás para siempre de nosotros, Y nos dejarás por largos días?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Vuélvenos, oh JEHOVÁ, á ti, y nos volveremos: Renueva nuestros días como al principio.
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Porque repeliendo nos has desechado; Te has airado contra nosotros en gran manera.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?