Lamentations 3

YO soy el hombre que ha visto aflicción en la vara de su enojo.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Guióme y llevóme en tinieblas, mas no en luz.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Ciertamente contra mí volvió y revolvió su mano todo el día.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Hizo envejecer mi carne y mi piel; quebrantó mis huesos.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Edificó contra mí, y cercóme de tósigo y de trabajo.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Asentóme en oscuridades, como los ya muertos de mucho tiempo.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Cercóme por todos lados, y no puedo salir; agravó mis grillos.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Aun cuando clamé y dí voces, cerro los oídos á mi oración.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Cercó mis caminos con piedra tajada, torció mis senderos.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Como oso que acecha fué para mí, como león en escondrijos.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Torció mis caminos, y depedazóme; tornóme asolado.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Su arco entesó, y púsome como blanco á la saeta.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Hizo entrar en mis riñones las saetas de su aljaba.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Fuí escarnio á todo mi pueblo, canción de ellos todos los días.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Hartóme de amarguras, embriagóme de ajenjos.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Quebróme los dientes con cascajo, cubrióme de ceniza.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Y mi alma se alejó de la paz, olvidéme del bien.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Y dije: Pereció mi fortaleza, y mi esperanza de JEHOVÁ.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Acuérdate de mi aflicción y de mi abatimiento, del ajenjo y de la hiel.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Tendrálo aún en memoria mi alma, porque en mí está humillada.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Esto reduciré á mi corazón, por lo cual esperaré.
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Es por la misericordia de JEHOVÁ que no somos consumidos, porque nunca decayeron sus misericordias.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Nuevas son cada mañana; grande es tu fidelidad.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Mi parte es JEHOVÁ, dijo mi alma; por tanto en él esperaré.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Bueno es JEHOVÁ á los que en él esperan, al alma que le buscare.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Bueno es esperar callando en la salud de JEHOVÁ.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Bueno es al hombre, si llevare el yugo desde su mocedad.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Sentaráse solo, y callará, porque lo llevó sobre sí.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Pondrá su boca en el polvo, por si quizá hay esperanza.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Dará la mejilla al que le hiriere; hartaráse de afrenta.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Porque el Señor no desechará para siempre:
For Herren forkaster ikke til evig tid,
Antes si afligiere, también se compadecerá según la multitud de sus misericordias.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Porque no aflige ni congoja de su corazón á los hijos de los hombres.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Desmenuzar bajo de sus pies todos los encarcelados de la tierra,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Hacer apartar el derecho del hombre ante la presencia del Altísimo,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Trastornar al hombre en su causa, el Señor no lo sabe.
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
¿Quién será aquel que diga, que vino algo que el Señor no mandó?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
¿De la boca del Altísimo no saldrá malo y bueno?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
¿Por qué murmura el hombre viviente, el hombre en su pecado?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Escudriñemos nuestros caminos, y busquemos, y volvámonos á JEHOVÁ.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Levantemos nuestros corazones con las manos á Dios en los cielos.
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Nosotros nos hemos rebelado, y fuimos desleales; tú no perdonaste.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Desplegaste la ira, y nos perseguiste; mataste, no perdonaste.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Te cubriste de nube, porque no pasase la oración nuestra.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Raedura y abominación nos tornaste en medio de los pueblos.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Todos nuestros enemigos abrieron sobre nosotros su boca.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Temor y lazo fué para nosotros, asolamiento y quebrantamiento.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Ríos de aguas echan mis ojos, por el quebrantamiento de la hija de mi pueblo.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Mis ojos destilan, y no cesan, porque no hay alivio,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Hasta que JEHOVÁ mire y vea desde los cielos.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Mis ojos contristaron mi alma, por todas las hijas de mi ciudad.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Mis enemigos me dieron caza como á ave, sin por qué.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Ataron mi vida en mazmorra, pusieron piedra sobre mí.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Aguas de avenida vinieron sobre mi cabeza; yo dije: Muerto soy.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Invoqué tu nombre, oh JEHOVÁ, desde la cárcel profunda.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Oíste mi voz; no escondas tu oído á mi clamor, para mi respiro
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Acercástete el día que te invoqué: dijiste: No temas.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Abogaste, Señor, la causa de mi alma; redimiste mi vida.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Tú has visto, oh JEHOVÁ, mi agravio; defiende mi causa.
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Tú has visto toda su venganza; todos sus pensamientos contra mí.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Tú has oído el oprobio de ellos, oh JEHOVÁ, todas sus maquinaciones contra mí;
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Los dichos de los que contra mí se levantaron, y su designio contra mí todo el día.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Su sentarse, y su levantarse mira: yo soy su canción.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Dales el pago, oh JEHOVÁ, según la obra de sus manos.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Dales ansia de corazón, tu maldición á ellos.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Persíguelos en tu furor, y quebrántalos de debajo de los cielos, oh JEHOVÁ.
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.