Job 31

HICE pacto con mis ojos: ¿Cómo pues había yo de pensar en virgen?
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
Porque ¿qué galardón me daría de arriba Dios, Y qué heredad el Omnipotente de las alturas?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
¿No hay quebrantamiento para el impío, Y extrañamiento para los que obran iniquidad?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
¿No ve él mis caminos, Y cuenta todos mis pasos?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Si anduve con mentira, Y si mi pie se apresuró á engaño,
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
Péseme Dios en balanzas de justicia, Y conocerá mi integridad.
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
Si mis pasos se apartaron del camino, Y si mi corazón se fué tras mis ojos, Y si algo se apegó á mis manos,
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
Siembre yo, y otro coma, Y mis verduras sean arrancadas.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
Si fué mi corazón engañado acerca de mujer, Y si estuve acechando á la puerta de mi prójimo:
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
Muela para otro mi mujer, Y sobre ella otros se encorven.
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
Porque es maldad é iniquidad, Que han de castigar los jueces.
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
Porque es fuego que devoraría hasta el sepulcro, Y desarraigaría toda mi hacienda.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
Si hubiera tenido en poco el derecho de mi siervo y de mi sierva, Cuando ellos pleitearan conmigo,
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
¿Qué haría yo cuando Dios se levantase? Y cuando él visitara, ¿qué le respondería yo?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
El que en el vientre me hizo á mí, ¿no lo hizo á él? ¿Y no nos dispuso uno mismo en la matriz?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
Si estorbé el contento de los pobres, É hice desfallecer los ojos de la viuda;
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
Y si comí mi bocado solo, Y no comió de él el huérfano;
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
(Porque desde mi mocedad creció conmigo como con padre, Y desde el vientre de mi madre fuí guía de la viuda;)
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
Si he visto que pereciera alguno sin vestido, Y al menesteroso sin cobertura;
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
Si no me bendijeron sus lomos, Y del vellón de mis ovejas se calentaron;
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
Si alcé contra el huérfano mi mano, Aunque viese que me ayudarían en la puerta;
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
Mi espalda se caiga de mi hombro, Y mi brazo sea quebrado de mi canilla.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
Porque temí el castigo de Dios, Contra cuya alteza yo no tendría poder.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
Si puse en oro mi esperanza, Y dije al oro: Mi confianza eres tú;
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
Si me alegré de que mi hacienda se multiplicase, Y de que mi mano hallase mucho;
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
Si he mirado al sol cuando resplandecía, Y á la luna cuando iba hermosa,
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
Y mi corazón se engañó en secreto, Y mi boca besó mi mano:
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
Esto también fuera maldad juzgada; Porque habría negado al Dios soberano.
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
Si me alegré en el quebrantamiento del que me aborrecía, Y me regocijé cuando le halló el mal;
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
(Que ni aun entregué al pecado mi paladar, Pidiendo maldición para su alma;)
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
Cuando mis domésticos decían: ¡Quién nos diese de su carne! nunca nos hartaríamos.
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
El extranjero no tenía fuera la noche; Mis puertas abría al caminante.
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
Si encubrí, como los hombres mis prevaricaciones, Escondiendo en mi seno mi iniquidad;
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
Porque quebrantaba á la gran multitud, Y el menosprecio de las familias me atemorizó, Y callé, y no salí de mi puerta:
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
¡Quién me diera quien me oyese! He aquí mi impresión es que el Omnipotente testificaría por mí, Aunque mi adversario me hiciera el proceso.
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
Ciertamente yo lo llevaría sobre mi hombro, Y me lo ataría en lugar de corona.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
Yo le contaría el número de mis pasos, Y como príncipe me llegaría á él.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
Si mi tierra clama contra mí, Y lloran todos sus surcos;
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
Si comí su sustancia sin dinero, Ó afligí el alma de sus dueños;
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
En lugar de trigo me nazcan abrojos, Y espinas en lugar de cebada.
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.