Job 16

Y RESPONDIÓ Job, y dijo:
Da tok Job til orde og sa:
Muchas veces he oído cosas como éstas: Consoladores molestos sois todos vosotros.
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
¿Tendrán fin las palabras ventosas? Ó ¿qué te animará á responder?
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
También yo hablaría como vosotros. Ojalá vuestra alma estuviera en lugar de la mía, Que yo os tendría compañía en las palabras, Y sobre vosotros movería mi cabeza.
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
Mas yo os alentaría con mis palabras, Y la consolación de mis labios apaciguaría el dolor vuestro.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
Si hablo, mi dolor no cesa; Y si dejo de hablar, no se aparta de mí.
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
Empero ahora me ha fatigado: Has tú asolado toda mi compañía.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
Tú me has arrugado; testigo es mi flacura, Que se levanta contra mí para testificar en mi rostro.
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
Su furor me destrizó, y me ha sido contrario: Crujió sus dientes contra mí; Contra mí aguzó sus ojos mi enemigo.
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
Abrieron contra mí su boca; Hirieron mis mejillas con afrenta; Contra mí se juntaron todos.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
Hame entregado Dios al mentiroso, Y en las manos de los impíos me hizo estremecer.
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
Próspero estaba, y desmenuzóme: Y arrebatóme por la cerviz, y despedazóme, Y púsome por blanco suyo.
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
Cercáronme sus flecheros, Partió mis riñones, y no perdonó: Mi hiel derramó por tierra.
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
Quebrantóme de quebranto sobre quebranto; Corrió contra mí como un gigante.
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
Yo cosí saco sobre mi piel, Y cargué mi cabeza de polvo.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
Mi rostro está enlodado con lloro, Y mis párpados entenebrecidos:
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
Á pesar de no haber iniquidad en mis manos, Y de haber sido mi oración pura.
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
¡Oh tierra! no cubras mi sangre, Y no haya lugar á mi clamor.
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
Mas he aquí que en los cielos está mi testigo, Y mi testimonio en las alturas.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Disputadores son mis amigos: Mas á Dios destilarán mis ojos.
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
¡Ojalá pudiese disputar el hombre con Dios, Como con su prójimo!
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
Mas los años contados vendrán, Y yo iré el camino por donde no volveré.
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.