Job 11

Y RESPONDIÓ Sophar Naamathita, y dijo:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
¿Las muchas palabras no han de tener respuesta? ¿Y el hombre parlero será justificado?
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
¿Harán tus falacias callar á los hombres? ¿Y harás escarnio, y no habrá quien te avergüence?
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Tú dices: Mi conversar es puro, Y yo soy limpio delante de tus ojos.
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
Mas ¡oh quién diera que Dios hablara, Y abriera sus labios contigo,
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
Y que te declarara los arcanos de la sabiduría, Que son de doble valor que la hacienda! Conocerías entonces que Dios te ha castigado menos que tu iniquidad merece.
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
¿Alcanzarás tú el rastro de Dios? ¿Llegarás tú á la perfección del Todopoderoso?
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Es más alto que los cielos: ¿qué harás? Es más profundo que el infierno: ¿cómo lo conocerás?
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du?
Su dimensión es más larga que la tierra, Y más ancha que la mar.
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
Si cortare, ó encerrare, Ó juntare, ¿quién podrá contrarrestarle?
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
Porque él conoce á los hombres vanos: Ve asimismo la iniquidad, ¿y no hará caso?
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
El hombre vano se hará entendido, Aunque nazca como el pollino del asno montés.
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
Si tú apercibieres tu corazón, Y extendieres á él tus manos;
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
Si alguna iniquidad hubiere en tu mano, y la echares de ti, Y no consintieres que more maldad en tus habitaciones;
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
Entonces levantarás tu rostro limpio de mancha, Y serás fuerte y no temerás:
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
Y olvidarás tu trabajo, Ó te acordarás de él como de aguas que pasaron:
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
Y en mitad de la siesta se levantará bonanza; Resplandecerás, y serás como la mañana:
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
Y confiarás, que habrá esperanza; Y cavarás, y dormirás seguro:
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
Y te acostarás, y no habrá quien te espante: Y muchos te rogarán.
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Mas los ojos de los malos se consumirán, Y no tendrán refugio; Y su esperanza será agonía del alma.
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.