Job 10

ESTÁ mi alma aburrida de mi vida: Daré yo suelta á mi queja sobre mí, Hablaré con amargura de mi alma.
Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.
Diré á Dios: no me condenes; Hazme entender por qué pleiteas conmigo.
Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig!
¿Parécete bien que oprimas, Que deseches la obra de tus manos, Y que resplandezcas sobre el consejo de los impíos?
Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?
¿Tienes tú ojos de carne? ¿Ves tú como ve el hombre?
Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser?
¿Son tus días como los días del hombre, Ó tus años como los tiempos humanos,
Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -
Para que inquieras mi iniquidad, Y busques mi pecado,
siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd,
Sobre saber tú que no soy impío, Y que no hay quien de tu mano libre?
enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.
Tus manos me formaron y me compusieron Todo en contorno: ¿y así me deshaces?
Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig!
Acuérdate ahora que como á lodo me diste forma: ¿Y en polvo me has de tornar?
Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet!
¿No me fundiste como leche, Y como un queso me cuajaste?
Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost?
Vestísteme de piel y carne, Y cubrísteme de huesos y nervios.
Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig.
Vida y misericordia me concediste, Y tu visitación guardó mi espíritu.
Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd.
Y estas cosas tienes guardadas en tu corazón; Yo sé que esto está cerca de ti.
Og dette gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne:
Si pequé, tú me has observado, Y no me limpias de mi iniquidad.
Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning;
Si fuere malo, ¡ay de mí! Y si fuere justo, no levantaré mi cabeza, Estando harto de deshonra, Y de verme afligido.
var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie;
Y subirá de punto, pues me cazas como á león, Y tornas á hacer en mí maravillas.
og hevet det sig dog, så vilde du jage efter mig som en løve, og atter vise dig forunderlig mot mig;
Renuevas contra mí tus plagas, Y aumentas conmigo tu furor, Remudándose sobre mí ejércitos.
du vilde føre nye vidner mot mig og øke din harme mot mig, sende alltid nye hærflokker mot mig.
¿Por qué me sacaste de la matriz? Habría yo espirado, y no me vieran ojos.
Hvorfor lot du mig utgå av mors liv? Jeg skulde ha opgitt ånden, og intet øie skulde ha sett mig;
Fuera, como si nunca hubiera sido, Llevado desde el vientre á la sepultura.
jeg skulde ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulde jeg ha vært båret til graven.
¿No son mis días poca cosa? Cesa pues, y déjame, para que me conforte un poco.
Er ikke mine dager få? - Han holde op! Han la mig være, så jeg kan bli litt glad,
Antes que vaya para no volver, Á la tierra de tinieblas y de sombra de muerte;
før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,
Tierra de oscuridad, lóbrega Como sombra de muerte, sin orden, Y que aparece como la oscuridad misma.
et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt!