Psalms 95

Veniţi să cîntăm cu veselie Domnului, şi să strigăm de bucurie către Stînca mîntuirii noastre.

Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

Să mergem înaintea Lui cu laude, să facem să răsune cîntece în cinstea Lui!

La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

Căci Domnul este un Dumnezeu mare, este un Împărat mare mai pesus de toţi dumnezeii.

For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

El ţine în mînă adîncimile pămîntului, şi vîrfurile munţilor sînt ale Lui.

han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

A Lui este marea, El a făcut -o, şi mînile Lui au întocmi uscatul:

han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

veniţi să ne închinăm şi să ne smerim, să ne plecăm genunchiul înaintea Domnului, Făcătorului nostru!

Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

Căci El este Dumnezeul nostru, şi noi sîntem poporul păşunei Lui, turma, pe care o povăţuieşte mîna Lui... O! de aţi asculta azi glasul Lui! -

For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

,,Nu vă împetriţi inima, ca la Meriba, ca în ziua dela Masa, în pustie,

Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

unde părinţii voştri M'au ispitit, şi M'au încercat, măcarcă văzuseră lucrările Mele.

hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

Patruzeci de ani M'am scîrbit de neamul acesta, şi am zis: ,,Este un popor cu inima rătăcită; ei nu cunosc căile Mele.``

Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

De aceea am jurat în mînia Mea: ,,Nu vom intra în odihna Mea!``

Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.