Psalms 92

(Un psalm. O cîntare pentru ziua Sabatului.) Frumos este să lăudăm pe Domnul, şi să mărim Numele Tău, Prea Înalte,

En salme, en sang til sabbatsdagen.

să vestim dimineaţa bunătatea Ta, şi noaptea credincioşia Ta,

Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

cu instrumentul cu zece coarde şi cu alăuta, în sunetele arfei.

å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene

Căci Tu mă înveşeleşti cu lucrările Tale, Doamne, şi eu cînt de veselie, cînd văd lucrarea mînilor Tale.

til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

Cît de mari sînt lucrările Tale, Doamne, şi cît de adînci sînt gîndurile Tale!

For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

Omul prost nu cunoaşte lucrul acesta, şi cel nebun nu ia seama la el.

Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

Dacă cei răi înverzesc ca iarba, şi dacă toţi cei ce fac răul înfloresc, este numai ca să fie nimiciţi pe vecie.

En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.

Dar Tu, Doamne, eşti înalţat în veci de veci!

Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.

Căci iată, Doamne, vrăjmaşii Tăi, iată vrăjmaşii Tăi pier: toţi cei ce fac răul sînt risipiţi.

Men du er høi til evig tid, Herre!

Dar mie, Tu-mi dai puterea bivolului, şi m'ai stropit cu untdelemn proaspăt.

For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.

Ochiul meu îşi vede împlinită dorinţa faţă de vrăjmaşii mei, şi urechea mea aude împlinirea dorinţei mele faţă de protivnicii mei cei răi.

Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.

Cel fără prihană înverzeşte ca finicul, şi creşte ca cedrul din Liban.

Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.

Cei sădiţi în Casa Domnului, înverzesc în curţile Dumnezeului nostru.

Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.

Ei aduc roade şi la bătrîneţă, sînt plini de suc şi verzi,

De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

ca să arate că Domnul este drept, El Stînca mea, în care nu este nelegiuire.

Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.