Psalms 88

(O cîntare. Un psalm al fiilor lui Core. Către mai marele cîntăreţilor. De cîntat cu flautul. O cîntare a lui Heman, Ezrahitul.) Doamne, Dumnezeul mîntuirii mele! Zi şi noapte strig înaintea Ta!
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten.
S'ajungă rugăciunea mea înaintea Ta! Ia aminte la cererile mele;
Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
căci mi s'a săturat sufletul de rele, şi mi se apropie viaţa de locuinţa morţilor.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Sînt pus în rîndul celor ce se pogoară în groapă, sînt ca un om, care nu mai are putere.
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.
Stau întins printre cei morţi, ca cei ucişi şi culcaţi în mormînt, de cari nu-Ţi mai aduci aminte, şi cari sînt despărţiţi de mîna Ta.
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
M'ai aruncat în groapa cea mai de jos, în întunerec, în adîncuri.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Mînia Ta mă apasă, şi mă năpădeşti cu toate valurile Tale. -
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
Ai îndepărtat dela mine pe toţi prietenii mei, m'ai făcut o pricină de scîrbă pentru ei; sînt închis şi nu pot să ies.
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.
Mi se topesc ochii de suferinţă; în toate zilele Te chem, Doamne, şi-mi întind mînile spre Tine!
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Oare pentru morţi faci Tu minuni? Sau se scoală morţii să Te laude? -
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
Se vorbeşte de bunătatea Ta în mormînt, şi de credincioşia Ta în Adînc?
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.
Sînt cunoscute minunile Tale în întunerec, şi dreptatea Ta în ţara uitării?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Doamne, eu îşi cer ajutorul, şi dimineaţa rugăciunea mea se înalţă la Tine.
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Pentruce, Doamne, lepezi sufletul meu? Pentruce îmi ascunzi Faţa Ta?
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
Din tinereţă, sînt nenorocit şi trag să mor, sînt cuprins de spaimele Tale, şi nu ştiu ce să mai fac.
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Mînia Ta trece peste mine, spaimele Tale mă nimicesc de tot.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
Ele mă înconjoară toată ziua, ca nişte ape, mă înfăşoară toate deodată.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Ai depărtat dela mine pe prieteni şi tovarăşi; şi cei de aproape ai mei s'au făcut nevăzuţi.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.