Psalms 83

(O cîntare. Un psalm al lui Asaf.) Dumnezeule, nu tăcea! Nu tăcea, şi nu Te odihni, Dumnezeule!
En sang, en salme av Asaf.
Căci iată că vrăjmaşii Tăi se frămîntă, şi ceice Te urăsc înalţă capul.
Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
Fac planuri pline de vicleşug împotriva poporului Tău, şi se sfătuiesc împotriva celor ocrotiţi de Tine.
For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
,,Veniţi``, zic ei, ,,să -i nimicim din mijlocul neamurilor, ca să nu se mai pomenească numele lui Israel!``
Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
Se strîng toţi cu o inimă, fac un legămînt împotriva Ta:
De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
corturile lui Edom şi Ismaeliţii, Moabul şi Hagareniţii,
For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
Ghebal, Amon, Amalec, Filistenii cu locuitorii Tirului.
Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
Asiria se uneşte şi ea cu ei, şi îşi împrumută braţul ei copiilor lui Lot. -(Oprire).
Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
Fă-le ca lui Madian, ca lui Sisera, ca lui Iabin la pîrîul Chison,
Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.
cari au fost nimiciţi la En-Dor, şi au ajuns un gunoi pentru îngrăşarea pămîntului.
Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
Căpeteniile lor fă-le ca lui Oreb şi Zeeb, şi tuturor domnilor lor ca lui Zebah şi Ţalmuna!
De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
Căci ei zic: ,,Să punem mîna pe locuinţele lui Dumnezeu!``
La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
Dumnezeule, fă -i ca vîrtejul de praf, ca paiul luat de vînt,
dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
Ca focul care arde pădurea, şi ca flacăra, care aprinde munţii!
Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
Urmăreşte -i astfel cu furtuna Ta, şi bagă groaza în ei cu vijelia Ta!
Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
Acopere-le faţa de ruşine, ca să caute Numele Tău, Doamne!
således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
Să fie ruşinaţi şi îngroziţi pe vecie, să le roşească obrazul de ruşine şi să piară!
Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
Ca să ştie că numai Tu, al cărui Nume este Domnul, Tu eşti Cel Prea Înalt pe tot pămîntul;
La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under! Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!