Psalms 80

(Către mai marele cîntăreţilor. De cîntat ca şi ,,Crinii mărturiei``. Un psalm al lui Asaf.) Ia aminte, Păstorul lui Israel, Tu, care povăţuieşti pe Iosif ca pe o turmă! Arată-Te în strălucirea Ta, Tu, care şezi pe heruvimi!

Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.

Trezeşte-Ţi puterea, înaintea lui Efraim, Beniamin şi Manase, şi vino în ajutorul nostru!

Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

Ridică-ne, Dumnezeule, fă să strălucească Faţa Ta, şi vom fi scăpaţi!

Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

Doamne, Dumnezeul oştirilor, pînă cînd Te vei mînia, cu toată rugăciunea poporului Tău?

Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

Îi hrăneşti cu o pîne de lacrămi, şi -i adăpi cu lacrămi din plin.

Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

Ne faci să fim mărul de ceartă al vecinilor noştri, şi vrăjmaşii noştri rîd de noi între ei.

Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

Ridică-ne, Dumnezeul oştirilor! Fă să strălucească Faţa Ta, şi vom fi scăpaţi!

Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

Tu ai adus o vie din Egipt, ai izgonit neamuri, şi ai sădit -o.

Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

Ai făcut loc înaintea ei: şi ea a dat rădăcini şi a umplut ţara.

Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

Munţii erau acoperiţi de umbra ei, şi ramurile ei erau ca nişte cedri ai lui Dumnezeu.

Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

Îşi întindea mlădiţele pînă la mare, şi lăstarii pînă la Rîu.

Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

Pentruce i-ai rupt gardul acum, de -o jăfuiesc toţi trecătorii?

Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

O rîmă mistreţul din pădure, şi o mănîncă fiarele cîmpului.

Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

Dumnezeul oştirilor, întoarce-Te iarăş! Priveşte din cer, şi vezi! Cercetează via aceasta!

Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

Ocroteşte ce a sădit dreapta Ta, şi pe fiul, pe care Ţi l-ai ales!...

Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

Ea este arsă de foc, este tăiată! De mustrarea Feţei Tale, ei pier!

og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

Mîna Ta să fie peste omul dreptei Tale, peste fiul omului, pe care Ţi l-ai ales!

Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

Şi atunci nu ne vom mai depărta de Tine. Înviorează-ne iarăş, şi vom chema Numele Tău.

La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

Doamne, Dumnezeul oştirilor, ridică-ne iarăş! Fă să strălucească Faţa Ta, şi vom fi scăpaţi!

så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!