Psalms 77

(Către mai marele cîntăreţilor. După Iedutun. Un psalm al lui Asaf.) Strig cu glasul meu către Dumnezeu, strig cu glasul meu către Dumnezeu, şi El mă va asculta.

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.

În ziua necazului meu, caut pe Domnul; noaptea, mînile îmi stau întinse fără curmare; sufletul meu nu vrea nicio mîngîiere.

Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

Mi-aduc aminte de Dumnezeu, şi gem; mă gîndesc adînc în mine, şi mi se mîhneşte duhul. -

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

Tu îmi ţii ploapele deschise; şi, de mult ce mă frămînt, nu pot vorbi.

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

Mă gîndesc la zilele de demult, la anii de odinioară.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Mă gîndesc la cîntările mele noaptea, cuget adînc în lăuntrul inimii mele, îmi cade duhul pe gînduri, şi zic:

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

,,Va lepăda Domnul pentru totdeauna? Şi nu va mai fi El binevoitor?

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

S'a isprăvit bunătatea Lui pe vecie? S'a dus făgăduinţa Lui pentru totdeauna?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

A uitat Dumnezeu să aibă milă? Şi -a tras El, în mînia Lui, înapoi îndurarea?`` -

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Atunci îmi zic: ,,Ceeace mă face să sufăr, este că dreapta Celui Prea Înalt nu mai este aceeaş``...

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

Dar tot voi lăuda lucrările Domnului, căci îmi aduc aminte de minunile Tale de odinioară;

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

da, mă voi gîndi la toate lucrările Tale, şi voi lua aminte la toate isprăvile Tale.

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

Dumnezeule, căile Tale sînt sfinte! Care Dumnezeu este mare ca Dumnezeul nostru?

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

Tu eşti Dumnezeul, care faci minuni; Tu Ţi-ai arătat puterea printre popoare.

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Prin braţul Tău, Tu ai izbăvit pe poporul Tău, pe fiii lui Iacov şi ai lui Iosif.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Cînd Te-au văzut apele, Dumnezeule, cînd Te-au văzut apele, s'au cutremurat, şi adîncurile s'au mişcat.

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

Norii au turnat apă cu găleata, tunetul a răsunat în nori, şi săgeţile Tale au sburat în toate părţile.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

Tunetul Tău a isbucnit în vîrtej de vînt, fulgerile au luminat lumea: pămîntul s'a mişcat şi s'a cutremurat.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Ţi-ai croit un drum prin mare, o cărare prin apele cele mari, şi nu Ţi s'au mai cunoscut urmele.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Ai povăţuit pe poporul Tău ca pe o turmă, prin mîna lui Moise şi Aaron.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.