Psalms 38

(Un psalm al lui David. Spre aducere aminte.) Doamne, nu mă mustra în mînia Ta, şi nu mă pedepsi în urgia Ta.

En salme av David; til ihukommelse.

Căci săgeţile Tale s'au înfipt în mine, şi mîna Ta apasă asupra mea.

Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

N'a mai rămas nimic sănătos în carnea mea, din pricina mîniei Tale; nu mai este nici o vlagă în oasele mele, în urma păcatului meu.

For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

Căci fărădelegile mele se ridică deasupra capului meu; ca o povară grea, sînt prea grele pentru mine.

Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

Rănile mele miroasă greu şi sînt pline de coptură, în urma nebuniei mele.

For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

Sînt gîrbovit, peste măsură de istovit; toată ziua umblu plin de întristare.

Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

Căci o durere arzătoare îmi mistuie măruntaiele, şi n'a mai rămas nimic sănătos în carnea mea.

Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

Sînt fără putere, zdrobit cu desăvîrşire; turburarea inimii mele mă face să gem.

For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

Doamne, toate dorinţele mele sînt înaintea Ta, şi suspinurile mele nu-Ţi sînt ascunse.

Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

Inima îmi bate cu tărie, puterea mă părăseşte, şi lumina ochilor mei nu mai este cu mine.

Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

Prietenii şi cunoscuţii mei se depărtează de rana mea, şi rudele mele stau de o parte.

Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

Ceice vor să-mi ia viaţa îşi întind cursele; ceice-mi caută nenorocirea, spun răutăţi, şi toată ziua urzesc la înşelătorii.

Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

Iar eu sînt ca un surd, n'aud; sînt ca un mut, care nu deschide gura.

Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

Sînt ca un om, care n'aude, şi în gura căruia nu este niciun răspuns.

Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

Doamne, în Tine nădăjduiesc; Tu vei răspunde, Doamne, Dumnezeule!

Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

Căci zic: ,,Nu îngădui să se bucure vrăjmaşii mei de mine, şi să se fudulească împotriva mea, cînd mi se clatină piciorul!``

For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

Căci sînt aproape să cad, şi durerea mea este totdeauna înaintea mea.

For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

Îmi mărturisesc fărădelegea, mă doare de păcatul meu.

For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

Dar vrăjmaşii mei sînt plini de viaţă şi plini de putere; ceice mă urăsc fără temei, sînt mulţi la număr.

For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

Ei îmi întorc rău pentru bine, îmi sînt potrivnici, pentrucă eu urmăresc binele.

Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

Nu mă părăsi, Doamne! Dumnezeule, nu Te depărta de mine!

Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

Vino degrabă în ajutorul meu, Doamne, Mîntuirea mea!

Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig! Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!