Psalms 19

(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al lui David.) Cerurile spun slava lui Dumnezeu, şi întinderea lor vesteşte lucrarea mînilor Lui.

Til sangmesteren; en salme av David.

O zi istoriseşte alteia acest lucru, o noapte dă de ştire alteia despre el.

Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.

Şi aceasta, fără vorbe, fără cuvinte, al căror sunet să fie auzit:

Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.

dar răsunetul lor străbate tot pămîntul, şi glasul lor merge pînă la marginile lumii. În ceruri El a întins un cort soarelui.

Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres røst.

Şi soarele, ca un mire, care iese din odaia lui de nuntă, se aruncă în drumul lui cu bucuria unui viteaz:

Over all jorden utgår deres målesnor, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem.

răsare la un capăt al cerurilor, şi îşi isprăveşte drumul la celalt capăt; nimic nu se ascunde de căldura lui.

Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.

Legea Domnului este desăvîrşită, şi înviorează sufletul; mărturia Domnului este adevărată şi dă înţelepciune celui neştiutor.

Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

Orînduirile Domnului sînt fără prihană, şi veselesc inima; poruncile Domnului sînt curate şi luminează ochii.

Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;

Frica de Domnul este curată, şi ţine pe vecie; judecăţile Domnului sînt adevărate, toate sînt drepte.

Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;

Ele sînt mai de preţ decît aurul, decît mult aur curat; sînt mai dulci decît mierea, decît picurul din faguri.

Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.

Robul Tău primeşte şi el învăţătura dela ele; pentru cine le păzeşte, răsplata este mare.

De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.

Cine îşi cunoaşte greşelile făcute din neştiinţă? Iartă-mi greşelile pe cari nu le cunosc!

Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.

Păzeşte de asemenea pe robul Tău de mîndrie, ca să nu stăpînească ea peste mine! Atunci voi fi fără prihană, nevinovat de păcate mari.

Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!

Primeşte cu bunăvoinţă cuvintele gurii mele, şi cugetele inimii mele, Doamne, Stînca mea şi Izbăvitorul meu!

Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser. La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!